1 INTRODUKSJON
Forsøksdyrvitenskap-spesialister er nevnt i Europakonvensjonens (ETS 123) §20 d. Multilaterale konsultasjoner i 1993 sier at slike personer skal være veterinærer eller ha annen passende akademisk utdanning og de benevnes med kategori D.

FELASA gruppen sier: For å anses kompetent forutsettes fullført universitetsutdanning innenfor en biomedisinsk disiplin minst tilsvarende bachelor eller masters grad (eksempel: biologi, medisin, veterinærmedisin)

Kategori D bør i prinsippet ha tilsvarende kunnskaper om forsøksdyr som kategoriene B og C, men med ytterligere fordypning som kan strekke seg over 1 år med en blanding av undervisningsperioder og selvstudium. Dette kan eventuelt inngå som en del av et dr scient studium som hovedfag. Innholdet bør være noe tilsvarende studiet i Nederland til "Animal Welfare Officer", eller til Master of Science i Laboratory Animal Science i England. Begge disse varer 1 år. Kandidatene må ha fått (før eller under studiet) tilfredsstillende forskningserfaring, inkludert statistikk, tilsvarende dr.scient. graden for veterinærer.


2. BESKRIVELSE AV OPPGAVER SOM PÅLIGGER KATEGORI D

Oppgavene består stort sett i å sørge for at forsøksdyrenheten drives etter gjeldende lover og forskrifter. At dyrenes velferd ivaretas samtidig som forskning og dyrenes bruk ikke hindres unødvendig.


3. KORTFATTET OVERSIKT OVER CURRICULUM FOR GRUPPE D
3.1 BEHOV FOR DYREFORSØK, ETIKK, LOVER OG FORSKRIFTER
 formål med dyreforsøk
etikk
utviklingen innen forsøkdyrvitenskap
lover og forskrifter
de tre R'ene
GLP/SOP

3.2 ANVENDT FORSØKSDYRVITENSKAP OG ANVENDT PATO-FYSIOLOG
3.2.1 Hygiene
 tiltak for å forebygge eller begrense infeksjoner og uønskede miljøfaktorer

3.2.2 Helsekontroll og pato-fysiologi
 tiltak for å sikre at dyrenes helsetilstand er adekvat

3.2.3 Forsøksdyrernæring
 formålet med standardisering av fôr, fôringsmetoder
hvor stammer fôret, næringsmidlene og næringsstoffene fra
betydningen, behovet for og forekomsten av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler, vann og fibre
framstilling og lagring av fôr
tilsetningsstoffer, pesticider

3.2.4 Stell og pass, teknikker
 aktuelle prinsipper for stell og pass av forsøksdyr

3.2.5 Avl
elementær genetikk forutsettes kjent
avl av dyr med spesielle arvelige egenskaper
avl av utavlede og innavlede dyr
avlsprogrammer
egenskaper ved forskjellige stammer og stokker

3.2.6 Eksperimentelle teknikker
 kunnskap om instrumenter, bruk, vedlikehold og sterilisering forutsettes kjent
forberedelse av dyr til operasjon og postoperativ overvåkning
enkle og avanserte teknikker
anestesi
aseptisk kirurgi, suturer, narkose, injeksjoner, blodprøvetaking, undersøkelse av urin- og avføringsprøver og nødvendige laboratorieteknikker
avlsmetoder, reproduksjons- og fôringseksperimenter
randomisert oppsett av forsøksgrupper,føring av protokoller, utregning av doser og fortynninger

3.3 ANVENDT BIOLOGI
 dyrerikets oppbygning og kunnskap om hovedgruppene der de vanlige forsøksdyrene hører hjemme
anatomi, struktur og funksjon av forskjellige organer med spesiell vekt på kjønnsorganer og fordøyelsessystemet, spesielt komparative aspekter

Hvor omfattende denne delen skal være vil avhenge av hvilken grunnutdannelse kandidaten har..

4 DETALJERT CURRICULUM FOR UTDANNING AV KATEGORI D

4.1 NØDVENDIGHET AV DYREFORSØK, ETIKK, LOVER, FORSKRIFTER
4.1.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne redegjøre for lover og forskrifter som kontrollerer bruk av dyr i forsøk.

4.1.2 Spesielle mål
skal være i stand til å:
- definere alternativer, beskrive bruk av forskjellige alternative metoder som helt eller delvis erstatter bruk av dyr i forskning og undervisning, muligheter og begrensninger
- kunne beksrive sentrale begreper innen etikk, nasjonale og internasjonale lover, regler og forskrifter, tilsynsmyndigheter og organisasjoner, samt navnene på og målene til de viktigste dyrebeskyttelsesorganisasjoner (nasjonale og internasjonale)
- kunne praktisere etiske prinsipper i omgang med forsøksdyr
- redegjøre for forskjellige holdninger til dyr, menneske/dyr-forhold, intrinsisk og instrumentell verdi av dyr,
- beskrive utviklingen i forsøksdyrvitenskap (kunnskap), nasjonale og internasjonale organisasjoner, faglige møter og tidsskrifter
- redegjøre for GLP-prinsipper og bruk av SOP'er
- redegjøre for prinsippene i de tre R'ene
- redegjøre for prinsipper for og praktisere taushetsplikt
- redegjøre for arbeidsrettigheter og -plikter, arbeidsmiljøvernloven og internkontroll

4.1.3 Forsøksoppsett, gjennomføring av dyreforsøk
skal være istand til å:
- utarbeide forsøksprotokoll, litteratursøk, velge riktig forsøksdyr (art, stamme, genetisk eller mikrobiologisk kvalitet), velge leverandør og transportvei
- beskrive forskjellige dyremodeller (spontane og induserte), vurdere muligheter og begrensninger ved det aktuelle forsøkset, ekstrapolering til menneske eller annen art
- gjøre rede for prinsipper for valg av forsøksoppsett (faktoriell, latin square), power analyse for å kalkulere korrekt antall dyr i test- og kontrollgrupper, statistisk analyse og fortolkning av resultater

4.1.4 Analyse av allerede publiserte artikler
skal ved å studere vitenskapelige publikasjoner vurdere artiklene med hensyn på valg av art, stamme, antall og karakterisering av dyremodellen, forsøksdesign, inngrep - og konkludere om eksperimentet kan rettferdiggjøres. Arbeid i grupper kan stimulere til samarbeid og kreativ problemløsning.

4.2 ANVENDT FORSØKSDYRKUNNSKAP OG ANVENDT PATO-FYSIOLOGI
4.2.1. Hygiene
Omfatter tiltak for å forebygge eller begrense infeksjoner og uønskede miljøfaktorer.

4.2.1.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne redegjøre for infeksjoner: Årsaker, forebyggelse, bekjempelse. Videre å kunne utføre sterilisering og kunne arbeide hygienisk under konvensjonelle betingelser.

De må også kunne redegjøre for det teoretiske grunnlag for arbeid i barrierer og for forebyggelse og bekjempelse av skadedyr. Videre må de ha kjennskap til viktige mikroorganismer og parasitter, diagnostikk og forebyggelse.

4.2.1.2 Spesifikke mål
4.2.1.2.1 Spredning av infeksjoner
skal være i stand til å beskrive:
- forurensning av dyr, mennesker, gjenstander, vevskulturer etc med patogene og apatogene organismer;
- meningen av ord som infeksiøs og smittsom sykdom (kunne gi noen eksempler), og andre årsaker til besetnings-sykdommer (diett, miljø etc);
- klassifiseringen av årsaker til smittsomme sykdommer hos dyr: ekto- og endoparasitter, protozooer, sopper, bakterier, mykoplasmer og virus
- kilder til infeksjoner: Syke dyr, subklinisk infiserte dyr, mennesker
- betydning av antall organismer og virulens i utviklingen av infeksjoner, inkubasjonsperiode, bærere;
- infeksjonsmåter, systemer for forbyggelse av infeksjoner: Isolere smittefarlige dyr, karantene, bryte infeksjonskjeden ved desinfeksjon, isolere friske dyr , "stamping out metoden", keisersnittderivering
- beskrive zoonosene.

4.2.1.2.2 Personlig hygiene
skal være istand til å:
- veilede andre i korrekt hygiene og bruk av beskyttelsesklær

4.2.1.2.3 Desinfeksjon og sterilisering
skal være i stand til å gjøre rede for:
- formålet med desinfeksjon desinfeksjons-frekvenser i en konvensjonell enhet og en barriere-enhet
- fordeler og ulemper ved de vanligste desinfeksjonsmidler
- hvordan desinfisere, desinfeksjon av mopper, svamper, feiekoster etc.
- effekter av varme slik som i pasteurisering, koagulering, oksydering og forbrenning. Større effekt av fuktig varme. Forskjell i ømfintlighet for varme og fuktighet hos parasittegg, bakterier og bakteriesporer, virus, protozoo-sporer, begrensninger i bruk av varme;
- forskjellige steriliseringsmetoder: Pereddiksyre (gnotobiotiske dyr), etylen-oksyd, bestråling og andre steriliseringsmetoder.
- og dessuten være istand til å planlegge desinfeksjon av rom og utstyr

4.2.1.2.4 Arbeidshygiene
skal være i stand til å:
- redegjøre for betydningen av obduksjoner, isolering av syke dyr, fjerning av døde og syke dyr, av å stelle syke dyr etter friske
- beskrive hvorfor nyinnkjøpte dyr fortrinnsvis bør stå i karantene, hvorfor nyavvendte og nyinnkjøpte dyr må få desinfiserte bur
- beskrive hvorfor avlivning og disseksjon eller andre inngrep IKKE skal foregå i dyrerom
- forklare hvorfor besøkende ikke slipper inn uten å overholde skifteprosedyrer oppsatt for avdelingen eller at besøk ikke tillates i det hele tatt; - håndtere døde dyr, transportere dem i lukkede beholdere eller plastposer
- redegjøre detaljert for farene ved bruk og disposisjon av radioaktive og giftige stoffer samt kjenne lovregler som regulerer bruken av disse
- bruke beskyttelsesklær, hansker, desinfeksjon av obduksjonsbord, instrumenter og gulv i obduksjonsrom
- redegjøre for forsøksdyrallergi; forekomst, forebyggelse
- redegjøre for forekomst og forebyggelse av andre mulige helseskader i en forsøksdyravdeling: Carsinogener, isotoper, fysiske skader

4.2.1.2.5 Forebyggelse og bekjempelse av skadedyr
skal være i stand til å:
- beskrive mulige skadedyr innsekter (levevis, farer, skader på fôr, bygninger og gjenstander), hvordan de kan holdes utenfor bygningen og bekjempes hvis de kommer inn

4.2.1.2.6 Parasitter og mikroorganismer
skal være istand til å beskrive størrelse, form, reproduksjon, mulig vert og mellomvert, helseskader ved angrep, samt redegjøre for diagnostikk, forebyggelse, bekjempelse og mulig innflytelse på forsøk for:
a) Rundormer, båndormer, leverikter
b) Coccidier, toxoplasma og andre encellede parasitter
c) Ektoparasitter
d) Bakterier, mykoplasmer
e) Sopp
f) Virus

4.2.1.2.7 Eksperimentell infeksjon av forsøksdyr
skal være i stand til å:
- beskrive og utføre hygieniske forholdsregler i forbindelse med arbeid med infisert materiale (dyr, utstyr, avfall, injeksjoner)

4.2.1.2.8 Barrieredyr og gnotobiotiske dyr
skal være i stand til å beskrive
- prinsippene for barrieredrift: Rekkefølge for å gå inn og ut, dyr og utstyr inn og ut
- prinsippene for gnotobiotikk, kimfri, SPS, barrierereneheter, isolatorer og andre isoleringsmuligheter
- arbeid med gnotobiotiske dyr i isolatorer: Lekkasjetesting, sterilisering med desinfeksjonmiddel, innføring av vann, fôr, dyr og fjerning av avfall og dyr
i tillegg være istand til å:
- stte opp såvel positiv som negativ trykk isolator og kunne stelle denne

4.2.2 Helsekontroll og anvendt pato-fysiologi
4.2.2.1 Generelle mål
Det generelle mål skal sette gruppe -personen i stand til å registrere alle sykdsomstegn, såvel som å kunne kjenne igjen og unngå sykdommer ved god planlegging og gode arbeidsrutiner
De må også kunne forutsi effekter av eksperimentelle prosedyrer, forklare dette til dem som har den daglige omsorg for dyrene.

4.2.2.2 Spesielle mål
4.2.2.2.1 Klinisk helsekontroll
skal være i stand til å
- gjenkjenne all unormal adferd, holdning, beveglse, hud, respirasjon, almentilstand, matlyst, urin- og avføring, reproduksjon
- beskrive kriterier for bedre kontroll av dyr som mistenkes for sykdom
- redegjøre for helseovervåkning hos leverandører av forsøksdyr og i den eksperimentelle enheten

4.2.2.2.2 Sykdomstegn
skal være i stand til å:
- ved inspeksjoner å oppdage sykdom og mistrivsel
- beskrive og forklare årsakene til noen avvik fra det normale slik som:
* adferd
* kroppsholdning
* bevegelse
* hud/hår: Tørt hår/flass, matt, strittende pels, håravfall, hårløse flekker, bartespising , dehydrering
* respirasjon
* hold
* appetitt)
* avføring
* kroppstemperatur

4.2.2.2.3 Diagnostikk av død
skal være i stand til å:
- avgjøre om dyret er moribund eller dødt

4.2.2.2.4 Årsaker til sykdom og død
skal være i stand til å beskrive:
- vanlige årsaker i selve dyret; medfødte og arvelige sykdommer og avvik
- vanlige årsaker som skyldes feilaktig oppstalling (bur, strø, rom temperatur, relativ fuktighet, luftkvalitet, ammoniakk, belysning)
- eksempler på sykdommer oppstått ved feil i fôring (feil lagring, mangel- sykdommer, feilfôring)
- eksempler på sykdommer som skyldes feil i miljø/stell (støy, uro, for tidlig avvenning, gruppering av dyr som ikke passer sammen, innavlsdegenerasjoner)

4.2.2.2.5 Motstandskraft mot sykdom
Forutsettes kjent i prinsipp

4.2.2.2.6 Vert : parasitt forholdet, sykdomsforløp
Begreper som symbiose, parasittisme, latent infeksjon, infeksjonssykdommer,septikemi, sykdom og død, morbiditet og mortalitet , akutt og kronisk sykdom, forutsettes kjent i prinsipp

4.2.2.2.7 Sår og sårbehandling
skal være i stand til å:
- beskrive mekanismene bak sårtilheling og sårbehandling

4.2.2.2.8 Immunitet
Forutsettes kjent i prinsipp

4.2.2.2.9 Tumores
Forutsettes kjent i prinsipp
.
4.2.3 Ernæring
4.2.3.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne redegjøre for dyrets avhengighet av fôr, forskjellige fôringssystemer og fôrsammensetning

4.2.3.2 Spesielle mål
4.2.3.2.1 Introduksjon
skal være i stand til å beskrive:
- fritt valg av fôr som finnes i det fri, begrensninger av miljø slik som jordsmonn, sesong, klima og omgivelser (fisk)
- fôrutnyttelse: Altetere, drøvtyggere, planteetere
- påtvunget fôringsregime i fangenskap
- tilpassning: Korrelasjon mellom ernæring / helse / sykdom.
- hvilken rolle ernæring og næringsbehov, behov for vann, fôr, andre stoffer og energi spiller for vitale funksjoner
- næringsmidler, essensielle og ikke-essensielle næringsstoffer
- energi- og proteinbehov
- smakelighet og tilbud (mel/pellets, størrelse og konsistens av pellets)
- kvalitetskontroll: Kontroll for toksiner, forurensninger, tilsetningsstoffer, restkonsentrasjoner av pesticider og insecticider, tungmetaller
- standardisering
- spesialdietter: Steriliserbare, med mangler, syntetiske og semisyntetiske

4.2.3.2.2 Fôrsammensetning og lagring
være i stand til å beskrive:
-naturlige dietter og bestanddeler for framstilling av ferdigfôr

4.2.3.2.3 Fôringsmetoder
være i stand til å beskrive:
- forskjellige fôringsmetoder, fordeler og ulemper ved ad libitum fôring

4.2.4 Zooteknikker (stell og drift)
4.2.4.1 Generelle mål
De generelle mål er å erverve den kunnskap og de ferdigheter som er nødvendige for å kunne planlegge og utføre dyreforsøk eller lære opp annet personell til å utføre dette, kunne avlive dyr smertefritt, kunne planlegge anskaffelse og hold av forsøksdyr, karantene, og eventuelt avl

4.2.4.2 Spesielle mål
4.2.4.2.1 Gnagere og kanin
skal være i stand til å:
- beskrive generelle trekk ved gnagere/kanin: Mus, rotter, hamster, marsvin, kanin og andre arter som holdes lokalt ; slik som vaner (biotype, sosiale faktorer, adferd, ernæring i den utstrekning det er nødvendig å vite noe om for dyr skal holdes i fangenskap), bruk (antall som brukes, hva de brukes til, arter eller stammer som brukes spesielt mye), anskaffelsmetoder (spesialoppdrett, innfanget ville)
- håndtere dyrene: Ta ut av buret, bære, fengsle, forutse og forebygge agressivitet
- ivareta dyrenes interesser: Anbefalte burstørrelser, antall dyr pr bur, underlag i buret, strø. Ernæring og drikkevann: De vanligste fôrslag, fôringsmetoder, behov for fôr og vann
- kjønnsbestemme nyfødte og nyavvvendte dyr, angi alder ved kjønnsmodenhet og for avl, avlsmetoder,

4.2.4.2.2 Kjøttetere
skal være i stand til å
- beskrive kort generelle trekk ved og håndtere hund, katt, ilder osv slik som beskrevet i 4.2.4.2.1

4.2.4.2.3 Primater
skalvære i stand til å:
- - beskrive kort generelle trekk ved primater, spesielt zoonoser og forsiktighetsregler

4.2.4.2.4 Landbruksdyr
skal være istand til å:
- beskrive kort generelle trekk ved å håndtere høns og kyllinger, sau, geit, gris, storfe og hester. Se 4.2.4.2.1

4.2.4.2.5 Amfibier
skal være i stand til å:
- beskrive kort generelle trekk ved og håndtere frosk og padder

4.2.4.2.6 Oppstalling av små forsøksdyr
skal være i stand til å beskrive:
-bur, rom, løpegårder: Krav, fordeler og ulemper ved tre-, metall-, glass- eller plastbur
- krav til plass
- fordeler og ulemper vedtette bur og bur med netting eller gitter sider og bunn, vannflasker, automatisk vanning
- strø og redemateriale: Formål, krav, eventuelle arts- og stammeforskjeller, sterilisering og lagring
- dyrerommene: Vanlige størrelser, utstyr, ventilasjon, krav til temperatur, fuktighet og lys
- bygningen: Gnagersikring og insektsikring, lagerrom, vaskerom, operasjonsrom, ventilasjons- og klimatiseringsrom, garderober og konto
- miljøberikelse, fordeler og ulemper, muligheter

4.2.4.2.7 Økonomiske overlegninger ved avl og vedlikehold
være i stand til å:
- framlegge et komplett regnskap for total-kostnadene ved et dyreforsøk

4.2.4.2.8 Produksjonsplanlegging
skal kunne:
- kalkulere antall avlsdyr nødvendig for å oppnå planlagt produksjonsmål ved avl

4.2.4.2.9 Karantene
skal være i stand til å:
- beskrive hva karantene innebærer og når den er nødvendig

4.2.4.2.10 Gnotobiotiske og definerte barrieredyr
skal være i stand til å:
- beskrive definisjonene for gnotobiotiske kvaliteter, hvorledes gnotobiotiske dyr framstilles og avvennes
- beskrive kort isolatorer og tilbehør, inn- og utslusing av fôr, utstyr, avvendte dyr og avfall
- beskrive barriereenheten i prinsipp, hvorledes definerte barriere dyr anskaffes, inn- og utslusing av fôr, utstyr, avvendte dyr, avfall, personlig hygiene

4.2.4.2.11 Spesielle dyr
skal kunne beskrive påkrevede oppstallingsforhold for:
- innfangede ville dyr, dyr som er genetisk eller kirurgisk modifiserte dyr

4.2.4.2.12 Transport av dyr
skal kunne:
- beskrive rutiner for transport fra produsent til bruker og intern transport

4.2.4.2.13 Innkjøp av dyr
skal kunne:
- foreta nødvendige bestillinger av dyr og sørge for nødvendig akklimatisering etter ankomst

4.2.4.2.14 Generelt om stell og drift av dyreavdeling
skal være i stand til å:
- angi forskjellige merke/identifiseringsmetoder
- avlive dyr smertefritt
- kunne beskrive mulige metoder for avlivning og veie disse for og imot

4.2.5 Avl
4.2.5.1 Generelle mål
Det generelle mål er å:
- kunne redegjøre for metoder for prinsippene for avl

4.2.5.2 Spesielle mål
4.2.5.2.1 Avl av dyr med arvelige monofaktorielle defekter
skal være i stand til å:
- gi eksempler på forskjellige monofaktorielle arvelige tilstander hos forsøksdyr og bruk av slike i biomedisinsk forskning, kort redegjøre for mutasjoner
- beskrive gener og deres kromosomer med den genetiske koden, diploid (2n) somatiske celler, homozygoti, heterozygoti, dominante og recessive gener, genotype og fenotype, haploide (1 n) gameter, befruktning, genesymboler, krysningsskjemaer
- redegjøre for avl av dyr som er dyr homozygote for et recessivt gen når homozygote recessive individer er fertile eller infertile

4.2.5.2.2 Pelsfarger
skal være istand til å:
- enkelt beskrive nedarving av pelsfarger og redegjøre for albinisme
- kunne sette opp krysningsskjemaer med 2 eller 3 gener er involvert
- forklare utspaltninger/ensartethet i F1 og F2 krysninger

4.2.5.2.3 Kjønnsbundnde eller letale gener
skal være i stand til å:
- angi noen slike gener som forekommer hos forsøksdyr

4.2.5.2.4 Seleksjon
skal være i stand til å beskrive:
- naturlig seleksjon, hvordan miljøet influerer på hvilke genotyper som overlever
- hvordan konstant miljø gjør forskjell mellom genotype og fenotype minst mulig

4.2.5.2.5 Innavl, innavlede stammer
skal være istand til å:
- definere innavlede stammer, nomenklatur, hvorfor homozygoti øker med innavl, økning i homozygoti pr generasjon, historien til enkelte innavlede stammer, formål med innavl, transplantasjonsantigener og andre testmetoder, congene, isogene, rekombinante innavlede stammer, F1-hybrider
- beskrive samvirke mellom genotype og miljø

4.2.5.2.6 Utavl
skal være i stand til å:
- beskrive de teoretiske karakteristika ved en populasjon (Hardy-Weinberger)
- beskrive reglene for utavl, forskjellige utavlssystemer

4.2.6 Eksperimentelle teknikker
4.2.6.1 Generelle mål
De generelle mål er å kjenne til og å kunne utføre de vanligste eksperimentelle teknikkene

4.2.6.2 Spesielle mål
4.2.6.2.1 Terminologi
Kategori D skal være i stand til å forklare for ikke akademisk personell (og selv kunne forstå) ord som: Pilot studium, blindprøve, kontroll, test (forsøks-) gruppe, akutt- og langtids-forsøk, toksikologisk kontroll, biologisk assay, farmakologisk screening

4.2.6.2.2 Instrumenter, stell og bruk
skal være i stand til å
- kunneveilede andre i å bruke kirurgiske og andre instrumenter

4.2.6.2.3 Forberedelse til kirurgiske inngrep
Forutsettes kjent

4.2.6.2.4 Post operative prosedyrer
skal være i stand til å:
- beskrive nødvendigheten av omhyggelig omsorg etter operasjoner og kunne gi de nødvendige instrukser til dyrepassere

4.2.6.2.5 Inngift av medikamenter
skal kunne gi medikamenter ved
- magesonde eller rectalt
- injeksjoner: Aseptiske prosedyrer, sc, iv, ip, im

4.2.6.2.6 Blodprøvetaking
skal være i stand til å:
- ta blodprøver ved: Halevener, ørevener, vingevene, vener på ekstremitetene, hjertepunktur (OBS ved avlivning under generell anestesi)
- tappe tom dyr (etter anerkjente metoder) under bevisstløshet

4.2.6.2.7 Urin oppsamling
skal være i stand til å:
- beskrive vanligste typer metabolismebur, prinsipper

4.2.6.2.8 Anestesi, analgesi
skal være i stand til å:
- beskrive generelle aspekter ved anestesi slik som: At økt dose gir progressiv reduksjon i hjerneaktiviteten, de forskjellige anestesistadiene: Bevisstløshet, eksitasjon, kirurgisk stadium, toksisk stadium, død, betydning av temperaturkontroll under kirugi
- beskrive injeksjonsanestei: De substansene som er mest brukt
- beregne dosene for de vanligst bruke artene
- gi anestesi i tilstrekkelig dose basert på bl a reflekser, bestemme dybden - - bruke kunstig respirasjon hvis nødvendig (på dyr)
- beskrive gassanestesimaskin, O2 og N2O sylinder, flowmeter, O2:N2O forholdet, tilgjengelige anestesimidler, fordamper, maske, intubering, CO2 absorpsjonsfilter
- sette ned trachealtube vha laryngoscop eller iallefall kjenne prinsippene
- beskrive beroligende og smertestillende medikamenter, formål, dosering av de vanligst brukte

4.2.6.2.9 Uttak av organer
skal være i stand til å:
- klippe opp hud, buk- og brysthule, ta ut organer inklusive hjernen for histologisk undersøkelse
- ta ut prøver sterilt for mikrobiologisk undersøkelse ved flambering av hud og instrumenter og inokulere materialet i bakteriekulturmedium
- kunne oppbevare eller sende materiale som skal undersøkes bakteriologisk f eks nedkjølt
- kunne oppbevare eller sende materiale for histologisk undersøkelse i fikseringsvæske.
- kunne foreta de nødvendige dataregistrering og skriving av merkelapper for prøvene

4.2.6.2.10 Inngrep for å fjerne organer eller ta ut biospier fra levende dyr
skal være i stand til å:
- veilede andri i korrekt framgangsmåte

4.2.6.2.11 Laboratorieundersøkelser av urin, feces og blod
være i stand til å:
- veilede andre i å utføre slike undersøkelser

4.2.6.2.12 Eksperimentelle dietter
skal være i stand til å:
- kunne beskrive hvordan kvalitetskontroll av kommersielt fôr skal gjøres

4.2.6.2.13 Eksperimentelle teknikker i reproduksjon
skal være i stand til å:
- kunne beskrive hvordan vaginalutstyr lages og fortolkes

4.2.6.2.14 Protokoller, utregning av doser
skal være i stand til å:
- lage prosedyrer for notering av data vedrørende forsøksdyr slik som hvilke medikamenter som er gitt,doser, hvorledes stoffene er gitt og sørge for at observasjoner noteres i forsøksprotokoller og på burkort
- kalkulere hvilke mengder substans som skal gis i h t kroppsvekt
- kalkulere hvor mye som skal injiseres basert på konsentrasjonen i oppløsningen og kroppsvekten

4.2.6.2.15 Eliminere uønskede variabler i ekperimenter
skal være i stand til å:
- sikre påliteligheten i dyreforsøk mellom test og kontroll grupper: Sørge for at det ikke er variasjon i dag/natt-rytmen, miljø, antall dyr pr bur, passe på at dyr får foreskreven akklimatisering før forsøk settes igang, sørge for randomisert plassering av forsøksdyrene i rommet, de må derfor kjenne til
prinsippene for randomisering (tabell, lotteri)

4.2.6.2.16 Klinisk undersøkelsesmetoder
skal være i stand til å:
- foreta vanlig klinisk undersøkelse av de vanligste forsøksdyr for å kontrollere deres helsetilstand

4.3 ANVENDT BIOLOGI
4.3.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er at teknikerne skal ha tilstrekkelig innsikt i anatomiske og fysiologiske forhold hos vanlige forsøksdyr til å forstå betydning av riktig stell av forsøksdyr før og under forsøk, og for å få innblikk i hvordan dyret og dets omgivelser er samvarierende. Hvis tilstrekkelige kunnskaper i anatomi og fysiologi ikke ikke inngår i grunnutdanningen må tilsvarende kategori B-kunnskaper dokumenteres. I det følgende er noen viktige områder nevnt:

4.3.2 Spesielle mål
4.3.2.1 Generell trekk ved liv
skal være i stand til å:
- redegjøre for, i grove trekk, oppbyggingen av det fyologentiske stamtre og peke på aktuelle forsøksdyrs plassering i dette
- beskrive generell trekk ved liv: Cellens oppbygging, biokjemi, celledeling, repoduksjon, bevegelse, vekst, stoffskifte, følsomhet
- gi en kort oversikt over utvalgte familier i dyreriket:
* virvelløse dyr (slik som insekter, lus, midd, orm, protozooer)
* virveldyr (hovedtrekk ved fisker, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr)
-å beskrive noen unike trekk ved primater, kjøttetere (hund, katt), innsektetere, flaggermus, gnagere (mus, rotter, hamster, marsvin), kanin, klauvbærende dyr (småfe, storfe, gris) og hest.

4.3.2.2 Metabolisme
skal være i stand til å beskrive:
- cellenes metabolisme, hovedtrekkene i intracellulær metabolisme, mulig innflytelse av insecticider og herbicider
- vekstkurven, basalmetabolisme, termonøytralt miljø, O2 opptak og CO2 produksjon
- circadisk rytme i metabolske prosesser, inflytelse av tidspunkt for eksperimentet på målinger
- forhold mellom tidspunkt for siste måltid og metabolmen, fastende dyr i
- effekt av stress på metabolismen
- kroppstemperatur, regulering, effekt på anestesi, feber, dyr med arvelige metabolske lidelser

4.3.2.3 Huden
skal være i stand til å beskrive:
- hvordan organismen beskyttes av hud og hår mot: Kjemikalier, uttørring, infeksjoner, mekaniske skader, kulde, varmetap
- strukturen av og blodtilførselen til hud og underhudsvev
- uttørring, oppsuging av væsker og injiserte stoffer gitt subcutant, absoropsjon av farmaka og andre stoffer gjennom huden
- pigmentering av huden i forbindelse med fargegener hos mus (som et eksempel)

4.3.2.4 Bevegelsesystemet
skal være i stand til å
- beskrive gange og hopping, sammenligne mennesket og dyrs ekstremiteter, forskjeller mellom muskulaturen hos dyr som beveger seg på forskjellig måte (skritt, trav, gallopp, klatre, fly), muskulaturen forøvrig.
- redegjøre for absorpsjon av medikamenter etter im injeksjon
- beskrive oppbygning av klo, klauv og hov

4.3.2.5 Kroppens hulrom
være i stand til å beskrive:
- kroppens hulrom og topografien av organene, komparative aspekter

4.3.2.6 Fordøyelsen og fordøyelsesorganene
være i stand til å beskrive:
- spisevaner hos forskjellige dyrearter: Tygging, tenner hos kjøttetere, drøvtyggere og gnagere
- fôr preferanser hos de forskjellige dyreartene
- oppkast og brekningsrefleks
- funksjon og struktur av magen hos enmagede og flermagede arter,
- tarmflora, effekt av raske fôrskift,
- koprofagi
- effekt av legemidler på oppkastrefleksen
- oppsugning av legemidler gitt pr os
- effekt av antibiotika på produksjonen, ceceum størrelsen hos kimfri dyr

4.3.2.7 Respirasjon og respirasjonsorganene
være i stand til å:
- beskrive de viktigste forskjelliger mellom artene i utforming og funksjon av respirasjonsorganene, også fisk og fugl

4.3.2.8 Sirkulasjon
være i stand til å
- beskrive hvor pulsen kan palperes hos dyr
- beskrive sirkulasjonen gjennom kroppen etter iv, intra-arteriell og ip injeksjon, og - kunne peke på hvor blodprøver kan tas og iv injeksjoner kan gjøres hos forskjellige forsøksdyrarter

4.3.2.9 Blod og blodproduserende organer
være i stand til å:
- beliggenheten av de viktigste lymfeknutene
- beregne hvor ofte og hvor mye blod som kan tappes
- redegjøre for normalverdiene for hematokrit hos de vanligst forsøksdyrene

4.3.2.10 Nyrer og urinproduksjon
være i stand til å
- beskrive beliggenhet og makroskopiske utforming av nyrene og utførselssystemet (ureteres, urinblære, sfinktere, urethra) hos forskjellige arter (også fugl og fisk)

4.3.2.11 Reproduksjon
være i stand til å:
- beskrive hankjønnsorganenes utforming, sekundære kjønnskjertler, penis, parring, hunkjønnsorganer, østrus-syklus, eggleder, livmor, fødsel, laktasjon hos forskjellige arter
- kjønnsbestemme vanlige laboratoriedyr
- østrus synkronisering og induksjon
- kunstig sæoverføring, kastrasjon og vasektomi

4.3.2.12 Nervesystemet og sanseorganene
være i stand til å beskrive komparative aspekter ved:
- sentralnervesystemet
- funksjonen av sanseorganene
- den biologiske klokke
- effekt av lys på fertilitet
- lukt: Neseturbinaler, funksjon av lukt for dyret
- øret, symptomer på otitis media & interna
- infiltrasjonsanestesi, ledningsanestesi (nerve blokkering)
- ryggmargen og hinnene, epidural anestesi, refleksbuer, kontroll av anestesi ved refleksene
- hjernens oppbygging, prinsippene for elektroencephalogram
- adferd, effekt av håndtering på adferd

4.3.2.13 Hormoner
være i stand til å beskrive komparative aspekter ved
- skjoldbruskskjertlene, form, størrelse
- parathyroidea, form, størrelse
- binyrene, form, størrelse, beliggenhet
- ovariene, form, størrelse, beliggenhet
- testiklene

4.4 GENERELLE STUDIER
4.4.1 Kommunikasjon
være i stand til å:
- redegjøre for enkle, teoretiske prinsipper i arbeidsledelse, kommunikasjon med almenheten, og prinsipper for samarbeid
- redegjøre for arbeidsmiljøvernloven og arbeidsrettigheter og -plikter

4.4.2 Statistikk
være i stand til å:
- redegjøre for statistiske prinsipper nødvendige for utførselsen av dyreforsøk

4.4.3 Personlig helse-opplæring
være i stand til å:
- lære assistenter opp til riktige arbeidsrutiner for å unngå mulige skadelige stoffer og situasjoner i laboratoriet
- redegjøre for risiko ved bitt og klor, profylaktisk sårbehandling, basal førstehjelp, blodtap og bevisstløshet, spesielle forholdsregler ved spesielle dyr t eks primater, medisinske undersøkelser og vaksiner

Tilbake til kravene til utdanning