Andreas Haga
Norges veterinærhøgskole, Oslo, Norge
Når man induserer anestesi er målet at dyret skal bli bevisstløst. I tillegg til denne effekten har alle anestesimedikamenter mer eller mindre kardiovaskulære og respiratorisk depressive bivirkninger. For å kunne kontrollere disse bivirkningene og å evaluere anestesidybden er det nødvendig å overvåke anestesien. Tradisjonelt har denne overvåkingen blitt gjort manuelt, dersom overvåkingsutstyr blir brukt i tillegg får man mer informasjon om dyrets status. Dette kan øke sjansen for å oppdage problemer. Det er viktig å også være klar over hvilke begrensinger utstyret har.
Ved pulsoksimetri får man et mål på hvor stor andel av hemoglobinet som bærer oksygen. Måleprinsippet for pulsoksimetri er at hemoglobin som bærer oksygen absorberer lys annerledes enn hemoglobin som ikke bærer oksygen.
Måling av karbondioksid konsentrasjonen i respirasjonsgassen kalles kapnografi, og kan brukes som et må mål på respirasjonens kvalitet og om den er tilstrekkelig. Kapnografi kan også gi et tidlig varsel om svikt i utstyr. Ved multigassanalyse måler man i tillegg innholdet av anestesiagens, lystgass og oksygen i respirasjonslufta. Da kjenner man den konkrete endetidal konsentrasjonen av de forskjellige gassene, og tilførselen av disse kan reguleres målrettet.
Arterielt blodtrykk kan måles invasivt og noninvasivt. Invasiv måling er mest nøyaktig og det er en kontinuerlig måling, men det krever noe teknikk å legge inn et arterielt kateter.
Elektrokardiografi forteller om hjertets rytme ved å måle hjertets elektriske aktivitet på overflaten av kroppen. Det er viktig å være klar over at elektrokardiografi ikke er noe godt mål på kvaliteten av sirkulasjonen.
Ved hjelp av "Train of four" kan man evaluere graden av paralyse nå neuromuskulære blokkere blir brukt.
Det har vært gjort mange forsøk på å utvikle elektroencefalografi som en indikator på sentralnervøs depresjon under anestesi, men ingen klinisk anvendbare metoder for bruk sammen med forskjelllige anestesimidler er tilgjengelig i dag.
Tilbake til programmet fra Scand-LAS Symposiet 2002.
Denne websiden er laget av Forsøksdyravdelingen ved Norges veterinærhøgskole, Oslo.