Blodprøvetaking og håndtering av blodprøver: en kritisk evaluering av teknikkene i bruk
Stein Istre Thoresen
Sentrallaboratoriet, Norges veterinærhøgskole, Oslo, Norge
Et hvilket som helst analysesvar kan ses på som et resultat av en produksjonslinje der hvert enkelt ledd i denne produksjonslinjen har avgjørende betydning for kvaliteten på det aktuelle analyseresultatet. Med god kvalitet på et analysesvar menes at analysesvaret er representativt for situasjonen i dyret når prøven ble tatt. Alle faktorer som bidrar til å redusere eller ødelegge for dette grunnleggende kravet til prøvens representativitet bidrar i denne sammenheng til å redusere analysesvarets kvalitet.
Det er vanlig å dele påvirkningsfaktorene i preanalytiske og analytiske faktorer. De analytiske faktorene er det laboratoriets ansvar å ha kontroll over. Dette ansvaret medfører at laboratoriet skal legge forholdene til rette slik at situasjonen i blodprøven når denne ankommer laboratoriet avspeiles i det analysesvaret som produseres. Disse påvirkningsfaktorene omtales ikke videre her. Det er imidlertid viktig å påpeke at ansvaret for at prøven får og bevarer sin representativitet fra uttak til laboratoriet får hånd om den påhviler prøvetaker alene. Laboratoriet har ingen mulighet til å rette opp feil som gjøres i denne fasen.
De preanalytiske faktorene kan igjen deles i forhold før prøvetakingen skjer, selve prøvetakingen og forhold som påvirker prøven fra prøvetakingen er utført til analyse kan skje.
God planlegging og kunnskap er stikkord for å ha best mulig kontroll over de preanalytiske faktorene. Slik kunnskap er ikke alltid tilstede i miljøet som har ansvaret for de preanalytiske forholdene. En mulighet som i liten grad benyttes er å ta kontakt med det laboratoriet som skal utføre analysene. Det er viktig å ha eksakt informasjon om ulike analysers spesifikke krav til for eksempel prøvevolum/mengde, fiksering (tilsetting av ulike antikoagulantia), krav til nedkjøling av prøven etter uttak og maksimum tid fra uttak til analyse. For ulike mindre forsøksdyr kan det også ligge en begrensning i maksimalt prøvevolum som det er mulig å ta ut. Ulike analyser kan også påvirkes av medikamenter (sedasjon/narkose) som dyret må utsettes for før prøvetaking kan skje.
Viktige stikkord for å kontrollere/optimalisere de preanalytiske faktorene rent praktisk er god forberedelse som innebærer riktig forberedelse av dyrene (sedasjon, anestesi, stressforebyggende tiltak), riktig valg av prøvetakingsutstyr (tilpasset det dyr prøven skal tas fra), riktig prøvetakingsteknikk (trent personale som gir hurtigst mulig prøvetaking med minst mulig påvirkning av dyret), riktig prøvevolum/mengde, god/tilstrekkelig merking av prøvene, gode prosedyrer for den videre behandling av prøven (unngå uheldig mekanisk/termisk påkjenning av prøven) og effektiv kommunikasjon med analyselaboratoriet (analyserekvisisjon). Det er også viktig å forsikre seg om at analyselaboratoriet er forberedt på å ta imot prøvene, for eksempel at nøkkelpersonell er tilstede hvis det er nødvendig.
Tilbake til programmet fra Scand-LAS Symposiet 2002.
Denne websiden er laget av Forsøksdyravdelingen ved Norges veterinærhøgskole, Oslo.