Odd Vangen
Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshøgskole, 1432 Ås-NLH, Norge
Husdyrforsøk er av svært ulike typer, men kan kategoriseres i følgende grupper:
A. Ekstensive forsøk under feltbetingelser, for eksempel spesielle registreringer i produksjonsbesetninger eller forsøkstasjoner (data fra teststasjoner for okser, fenotypetest av råner og dens søskengrupper etc., atferdsregistreringer på fjellbeite i storfebesetninger etc). Denne type dyreforsøk diskuteres ikke i dette innlegget. B. Produksjonsforsøk, föringsforsøk, avlsforsøk, miljø- og innredningsforsøk, hvor man i en forsøksbesetning sammenligner ulike forsøksfaktorer. Denne type forsøk er idag den mest omfattende type av husdyrforsøk. C. Intensive dyreforsøk som krever bedøvelse, veterinære inngrep, respirasjonskammer, fistulering, datatomografering etc. Her nyttes produksjonsdyr mer på linje med tradisjonelle laboratoriedyr og etiske diskusjoner rundt denne forsøksvirksomheten er relevant.
Følgende hovedspørsmål stilles ved valg av dyremateriale og forsøksbetingelser:
A. Representativitet.
B. Dyretall, størrelse på forsøkene.
C. Miljøforhold som skal tilstrebes i forsøket.
D. Typer av dyr; rase, genetisk gruppe, kjønn, alder.
E. Produksjonsform.
I studier av mer grunnleggende biologiske spørsmål er type dyr og miljøforhold for disse ofte av mer underordnet betydning. For alle forsøk der en skal gi svar til husdyrnæringen er hovedspørsmålene over svært viktige. I enkelte forsøksbesetninger er forskerne i utgangspunktet prisgitt det dyrematerialet og de oppstallingsforhold som allerede finnes. Innkjøp av forsøksdyr for relativt korte forsøksperioder vil ofte bli svært kostbart for forsøkene. Men stort sett er forsøksanleggene drevet slik at de representerer rådende produksjonsforhold og dyremateriale ute i praksis.
Tidsperspektivene på dyreforsøk:
Korttidsforsøk; en föringssesong, en laktasjon, en slaktegrisperiode. Medium forsøksperioder; livstidsproduksjon, flere laktasjoner, flere beitesesonger, sammenheng mellom oppdrettsperiode og senere produksjon etc. Lange forsøksperioder; flere generasjoners forsøk, seleksjonsforsøk, genetiske linjer over lengre tid etc. Generelt; jo lengre tidsperiode forsøkene skal gå over, jo større tilfeldige miljøvariasjoner vil påvirke resultatene.
Hvordan handterer husdyrforskningen den variasjonen som er tilstede i miljøforhold eller mellom dyr:
A. Statistisk metodikk. Innen avlsforskningen er statistisk metodikk for å eliminere miljøfaktorer godt utviklet. Med store dyretall og slektskapsmatriser som fanger opp all slektskap mellom dyr, kan gode statistiske modeller eliminere variasjonen i systematiske miljøfaktorer og gi sikrere estimat av de genetiske faktorene. Kvantitativ genetikk er av de fagdisipliner i verden som i sterkeste grad har utnyttet biometrien for å øke sikkerheten på estimatene fra sine forsøk. B. Forsøksdesign. Særlig innen ernæring og föringsforsøk er forsøksdesign en viktig del av forsøksplanlegging og gjennomføring (fullstendig og ufullstendig blokkdesign etc). Formålet er å eliminere tilfeldige effekten av dyr, binge etc. på forsøksresultatene. Disse typer forsøk har ofte begrenset dyretall og derfor begrensede muligheter for bruk av avansert statistisk metodikk. C. Bruk av gjentatte målinger, replikater av forsøk og linjer. Gjøres for å øke sikkerheten på forsøkene (større dyremateriale, reduksjon av tilfeldig miljøvariasjon). D. Bruk av kontrollpopulasjoner/kontrollinjer/ referanse-populasjoner, dvs. grupper av dyr uten behandling eller seleksjon. Disse populasjonene representerer variasjonen i miljøeffektene og behandlingsgruppa/seleksjonslinja sitt avvik fra kontrollpopulasjonen vil da uttrykke effekten av forsøksfaktorene. Klassiske seleksjonsforsøk har ofte vært gjennomført på denne måten.
Tilbake til programmet fra Scand-LAS Symposiet 2002.
Denne websiden er laget av Forsøksdyravdelingen ved Norges veterinærhøgskole, Oslo.