Robert Murison
Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, Norge
Stress er karakterisert som et resultat av opplevd mangel på prediserbarhet og/eller kontrollerbarhet under belastning. Hvis mangelen er langvarig kan det utvikles atferdsmessige forstyrrelser som hos mennesker kalles for angst og depresjon. Somatiske konsekvenser av langvarig stress inkluderer hormonelle og immunologiske endringer, noe som kan gjøre organismen mer utsatt for flere former av patologi inklusiv stress magesår. Nyere forskning har også vist at langvarig stress hos bavianer kan øke sårbarheten av hjernen til skade. Stressresponsen reduseres når organismen mestrer situasjonen. Mestring av stress har ikke bare korttids effekter, men kan også være beskyttende mot negative konsekvenser av senere belastning. En annen stress dempende mekanisme - kognitivt forsvar - er vel dokumentert hos mennesker, men er ikke påvist hos dyr. Konsekvenser av stress er på ingen måte korrelert med intensiteten av belastningen og konsekvensene variere over tid siden stress eksponering. Det er organismens oppfatning av situasjon som er viktig, og den oppfatning er påvirket av flere faktorer - inkludert tidligere erfaring. Stress bør ikke sees som bare negativt. En organisme som lever uten stress er meget sårbart den dagen at den utsettes for belastning. Et forsøksdyr som aldri er utfordret - enten fysisk eller psykiske - er en dårlig modell for normale dyr og mennesker.
Back to the Scand-LAS 1998 Symposium programme.
This page is provided by the server of the Laboratory Animal Unit, at the Norwegian College of Veterinary Medicine, Oslo.