Janette Maria Carlsen
Janette Carlsen er utdannet veterinær fra Royal Dick Veterinary College i Scotland og Tierärztliche Fakultät i München. Hun tok en doktorgrad i kognitiv adferd hos rotter etter at de var tilkoblet en hjerte/lunge maskin under narkosen Xenon ved institutt for eksperimentel onkologi og terapieforskning ved det tekniske universitetet i München (TUM). Hun har jobbet med forsøksdyr fra 2002 til 2016 ved forskjellige universiteter i München, både som forsker, underviser og dyrevelferdsansvarlig. Hun har vært delaktig i både den vitenskapelige-, søknads-, og publiseringsarbeidet, i tillegg til hands on med selve forsøksdyrene som ble brukt innen kreft-, hjerte-, hjerne- og mage/tarmforsøk, hovedsakelig i nuklearmedisinsk sammenheng.
I 2013 fullførte hun en spesialist utdannelse i forsøksdyrlære ved Ludwig Maximillian Universität (LMU) i München. Siden det og frem til 2016 var hun dyrevelferdsansvarlig på avdelingene for preklinisk forskning og terapi ved institutt for nuklearmedisin og stråleterapi, Klinikum Groβhadern, LMU München. I tiden 2014-2018 har hun sittet som medlem i den etiske kommisjonen i den bayerske regjeringen, som er ansvarlige for kontroll av forsøksdyrsøknadene med hensyn til etisk forsvarlighet, og bruken av de 3 R. Hun har undervist lege-, biolog- og veterinærstudenter, og Ph.d.- studenter i forsøksdyrlære med spesielt vekt på 3 R i mer enn 10 år.
Hun ble nominert i 2014 for dyrevelferdsprisen, for sitt arbeid med å fremme bedre oppstallings- og levevilkår for rottene på universitetets forsøksdyravdeling. Dette er en pris på 10 000 euro som utdeles årlig av den Bayerske Statsregjering til de som spesielt har utmerket seg i arbeidet for dyrevelferd.
Hun gjennomførte en etterutdannelse innen dyrevelferd fra 2013 til 2016, som omfattet alle dyr. Dyras ve og vel har alltid vært hennes hovedfokus, og det var også grunnen til at hun begynte i Mattilsynet i august 2017, der samfunnsoppdraget er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Hun er spesielt opptatt av å formidle respekt for dyra, og å påpeke hvor utrolig like dyr og mennesker egentlig er. Når dette blir almen viten og akseptert, er vi langt på vei til nullvisjon for forsøksdyr.
Hun mener at myndighetene må stille høyere krav om informasjon og dokumentasjon i søknadene, og det må gjennomføres regelmessige tilsyn under hele forsøksperioden. Det må i tillegg bli lovpålagt å rapportere årlig over alle typer forsøk, ikke bare de svært belastende.
Hun mener det er høyst nødvendig og skulle ha vært lovpålagt i all vitenskapelig forskning, at forsøk som ikke har ført frem til publikasjoner, resultater og/eller rett og slett har mislykket, må bli registrert og publisert i en internasjonal tilgjengelig database. Slike forsøk må gjøres offentlig for å hindre mer unødig bruk av dyr.
