Gamle krav til opplæring i forsøksdyrlære

Historikk

I 1986 ratifiserte Norge, som det første landet, Europakonvensjonen om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (ETS 123: Forsøksdyrkonvensjonen). Konvensjonen var beregnet for landene som tilhører Europarådet; landene innenfor EU har et eget direktiv, som ligner svært mye på konvensjonen. Det kan nevnes at det var en nordmann, Overveterinær Stian Erichsen ved Statens Institutt for Folkehelse, som i sluttfasen var formannen for komitéen i Strasbourg som utarbeidet konvensjonen. Stian Erichsen var dessuten aktiv innenfor den internasjonale organisasjonen ICLAS (International Council of Laboratory Animal Science), som allerede på 60-tallet utarbeidet detaljerte forslag til opplæringsprogrammer for dyrepassere og forsøksdyrteknikere.

Konvensjonens Artikkel 26 slår fast at 'Personer som utfører forsøk, tar del i forsøk eller steller dyr som brukes i forsøk, herunder dem som fører tilsyn med virksomheten, skal ha fått formålstjenlig opplæring og øvelse'.

Med bakgrunnen i Europakonvensjonen ble det tatt initiativ til en omarbeidelse av de norske Forskriftene om biologiske forsøk med dyr av 1977. Disse ble erstattet den 1. februar 1996 med Forskriften om forsøk med dyr av 15. januar 1996. En oversikt over de viktigste forskjellene mellom forskriftene fra 1977 og 1996 kan leses her. Forskriften fastslår at det ikke vil være tillatt å ansette personell ved landets forsøksdyravdelinger, eller arbeide ved disse avdelingene, etter 1. juli 1997 uten at kravene til utdanning fastsatt av Landbruksdepartementet oppfylles (§§6, 12 & 13). Denne fristen ble forlenget, i brev av 13.03.97 fra Landbruksdepartementet, til 1. juli 1998 for forskere og, i brev av 12.11.97, til 1. juli 1999 for forsøksdyrteknikere.

Samtidig har den europeiske fellesorganisasjonen for de nasjonale forsøksdyrorganisasjonene FELASA (Federation of European Laboratory Animal Science Associations) arbeidet med å utforme retningslinjer for krav til opplæring av alle kategoriene av personer som arbeider med forsøksdyr. FELASA definerte på et tidlig stadium 4 kategorier personell.  Disse ble benyttet i Norge til å definere følgende kategorier (som avvek litt fra FELASAs kategorier):

Kategori A: Dyrepassere
Kategori B: Forsøksdyrteknikere
Kategori C: Forskere & ansvarshavende*
Kategori D: Forsøksdyrspesialister (de som har tatt en høyere akademisk utdanning (mastergrad e.l.) innenfor forsøksdyrlære)

Mange forskere, teknikere og veterinærer som arbeider med forsøksdyr i dag, måtte tilfredsstille detaljerte krav til opplæring, basert på disse fire kategoriene, som Landbruksdepartement innførte den 1. juli 1998 (for forskere og veterinærer) og den 1. juli 1999 (for teknikere). Disse er beskrevet på en separat side. En oversikt av disse kravene kan lastes ned.

*Ansvarshavende var en norsk ordning som såvidt man vet var unik i verdensmålestokk. Innenfor visse rammer kunne en navngitt person på en godkjent forsøksdyravdeling ta stilling til, og godkjenne, dyreforsøk som skulle utføres på avdelingen der vedkommende arbeidet. Slikt arbeid utføres i andre land av komitéer e.l. Ordningen med ansvarshavende opphørte da Norge gjennomførte EUs forsøksdyrdirektiv 2010/63 og fikk Forskriften om bruk av dyr i forsøk den 1. juli 2015.