Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven) trådte i kraft den 1. januar 2010 (engelsk oversettelse).

Næringskomitéen avga sin innstilling om Landbruk- og matdepartementets forslag til ny dyrevelferdslov den 24. mars 2009. Debatten i Odelstinget fant sted den 27. april 2009, og loven passerte Lagtinget uten ytterligere bemerkninger.

Norecopa deltok på Næringskomitéens åpne høring om lovforslaget den 22. januar 2009 (presentasjon) og avga en høringsuttalelse.

Det ble én endring i forhold til det opprinnelige utkastet som berører dyr i forsøk. Næringskomitéens flertall anbefalte at teksten om dyrs egenverdi, som ble først sløyfet av departementet, tas inn igjen:

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det nye med loven som var direkte interessant for forsøksdyrmiljøet, var at "donordyr" (dyr som avlives uten forutgående behandling, for å ta ut celler, organer o.l. til bruk i forskning) samt undervisningsdyr ble i den nye loven definert som forsøksdyr, med den samme graden av beskyttelse som øvrige forsøksdyr. Konseptet om de 3 R'ene er innarbeidet i loven. Ellers står det relativt lite om forsøksdyr i loven, fordi meningen var å detaljregulere virksomheten gjennom forskrifter.

Ordningen med Forsøksdyrutvalget og en lokal ansvarshavende, som var forankret i den gamle dyrevernloven, ble ikke videreført i dyrevelferdsloven, som banet vei for en ny måte å forvalte forsøksdyrbruken på. Dette er beskrevet i avsnittet om dagens lovgivning.

Odelstingsproposisjonen nr. 15 (2008-2009) inneholder en viktige uttalelser fra Landbruks- og matdepartementet, blant annet disse om grenseoppgangene:

'Departementet har på grunnlag av høringsinnspill funnet det riktig å tydeliggjøre at bestemmelsen også omfatter dyr i medisinsk virksomhet, herunder bl.a. transgene dyr, kloning av dyr og bruk av klonede dyr til å utvikle eller produsere legemidler, andre kjemiske produkter, eller for å produsere levende celler, vev og organer.'

'Departementet mener det har vært en svakhet i forsøksdyrlovgivningen at enkelte dyr som har vært brukt i forsøk eller tilstøtende aktivitet, har falt utenfor deler av regelverket. Slike dyr omfattes av lovens generelle krav. Samtidig vil mange dyr holdes under restriktive betingelser, men vil likevel ikke kunne synliggjøres i statistikker over bruk av forsøksdyr etter dagens lovgivning. Departementet mener det er viktig å kunne dokumentere et mer helhetlig bilde av omfanget av bruk av forsøksdyr. Bestemmelsen vil medføre at alle kategorier av dyr som faller inn under begrepet forsøksdyr, også dyr som avles eller holdes med sikte på høsting av organer og vev for bruk i forskning, undervisning eller medisinsk virksomhet, vil bli omfattet av lovens bestemmelse. For å kunne tilstrebe en reduksjon i antallet dyr brukt i slike virksomheter, er det viktig å kunne tallfeste det totale omfanget. 

Departementet legger til grunn at ikke alle typer merking av vilt vil bli regnet som forsøk. Hva som skal regnes som forsøk, vil avhenge av formålet med merkingen og i hvor stor grad merkingen påvirker dyret. Det vises for øvrig til omtale under den foreslåtte bestemmelsen om merking av dyr.'

'Hovedkravet til merkingen er at den skal være forsvarlig og ikke påføre dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger ... Som hovedregel vil heller ikke fjerning av kroppsdeler anses som forsvarlig merking.'

'Miljøverndepartementet har påpekt at det er viktig at regelverket gir tilstrekkelig adgang til enkel identitetsmerking av fisk og vilt, og at det her legges til rette for enkle prosedyrer. Direktoratet for naturforvaltning mener at forvaltningsmerking av ville dyr bør unntas fra kravet om tillatelse etter denne bestemmelsen'

'Andre ledd (paragraf 10, red.anm.) er en fullmaktsbestemmelse som gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om merking av dyr, herunder påby og forby merking. Forskrifter om merking av dyr vil også kunne omfatte vilkår for og prosedyrer for bruk av visse merkemetoder. Dette vil eksempelvis være aktuelt ved enkel forvaltningsmerking av viltlevende dyr. Videre kan det gis forskrift som påbyr at merkede dyr skal være registrert i et register og gis bestemmelser om hvem som skal ha innsyn i registeret.'

Lenker

Lovkommentarer fra Juridika

En oversikt over behandlingen i Stortinget

Lovforslaget, kommentarer og høringsnotatet kan leses her

Odelstingsproposisjon nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd

Loven ble vedtatt i Lagtinget 12. mai 2009