Følgende brev datert 13. mars 1997 ble sendt av Landbruksdepartementet til alle landets forsøksdyravdelinger (brevet kan lastes ned her):

'KRAV TIL UTDANNING AV FORSØKSDYRPERSONELL OG KRITERIER FOR VURDERING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAVET

I Forskrift om forsøk med dyr, gitt av Landbruksdepartetmentet 15.01.1996 i medhold av lov 20.12.1974 nr. 73 om dyrevern 22 og 30. jfr. kgl. res. 19.11.76, sies det i §§6, 12, og 13 at personell som steller og fører tilsyn med forsøksdyr, planlegger og utfører forsøk og ansvarshavende ved forsøksdyravdelinger skal ha gjennomgått et utdanningsopplegg som er godkjent av Landbruksdepartementet.

Landbruksdepartementet har nå godkjent dette utdanningsopplegget, og omfang og innhold i den utdanningen som blir krevet for alle kategorier forsøksdyrpersonell er beskrevet i vedlegg til dette brevet.

Landbruksdepartementet beklager at den formelle meddelelse om dette kommer såvidt seint. Siden så har skjedd vil fristen for ikrafttreden av utdanningskravet bli utsatt et år til 01.07.1998. (Denne fristen ble utsatt til 1. juli 1999 for forsøksdyrteknikere i brev av 12.11.97).

For personell som er og/eller har vært involvert i arbeid med forsøksdyr før 01.07.98, jfr. forskriftens §22, har Landbruksdepartementet vedtatt kriterier som skal legges til grunn for vurdering av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet. (N.B. Disse kriteriene, og dermed muligheten for å få dispensasjon fra de fulle kravene, gjaldt kun i en overgangsperiode frem til hhv. 1/7-98 (for forskere) og 1/7-99 (for teknikere). Kriteriene kan leses her).

Ved å gjennomføre de vedtatte utdanningskrav oppfyller Norge de internasjonale forpliktelser vi har påtatt oss ved ratifikasjon av Europarådskonvensjonen om beskyttlse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (Forsøksdyrkonvensjonen). Omfanget og innhold i utdanningskravet er på linje med det som er foreslått av Europarådet og som er innført i de land det er naturlig for oss å sammenligne oss med.

For ikke å måtte forholde seg til et stort antall institusjoner, har Landbruksdepartementet i arbeid med utdanningskravene og dispensasjonskriteriene søkt råd hos Norges veterinærhøgskole. Norges veterinærhøgskole har lang erfaring i undervisning i generelle veterinære disipliner, men også i spesialiserte disipliner som forsøksdyrkunnskap. Slik utdanning har foregått ved institusjonen i mange år og på alle nivåer. Det er imidlertid ikke departementets mening at Norges veterinærhøgskole skal ha noen monopolstilling i utdanningssammenheng. Dette vil det heller ikke være kapasitet til ved institusjonen med dagens ressurser. Særlig i utdanningen av forskerne vil et utdanningsopplegg som fyller kravene med fordel kunne arrangeres regionalt og eventuelt lokalt.

I alt arbeid med forsøksdyr må hensynet til dyrene og dyrenes velferd stå i fokus. Landbruksdepartementet mener at høy kompetanse, god innsikt i alle aspekter ved forsøksdyrvirksomheten hos alt personell som arbeider med dyrene, er med å sikre velferden for dyrene. Dette er anerkjent aksepterte synspunkter internasjonalt. Dette er også bakgrunnen for de utdanningskrav som er fastsatt i forskriften. Et mest mulig likt og ensartet utdanningsopplegg vil være med å sikre en optimal velferd for dyrene uansett hvor i landet forsøkene utføres.

Optimal velferd for dyrene gir også et optimalt resultat i form av pålitelige og reproduserbare forskningsresultater med et minimalt forbruk av forsøksdyr. At forbruket av forsøksdyr ikke er større enn nødvendig, er en målsetting for departementet.

Landbruksdepartementet mener derfor at personell som idag arbeider med forsøksdyr, må ha et visst minimum av formell utdanning i forsøksdyrlære i tillegg til den praktiske erfaringen som arbeid med forsøksdyrene har gitt. Dette er bakgrunnen for de krav som er satt for at det skal kunne gis dispensasjon fra utdanningskravet i forskriften. Et ensartet regelverk lagt til grunn for vurderingene av dispensasjonssøknadene, vil gi en mest mulig ensartet og rettferdig behandling av alle søknader.

Det er forsøksdyravdelingen ved institusjonen/bedriften som selv står ansvarlig for at det personell som er knyttet til forsøksdyravdelingen og arbeidet med forsøksdyrene, har den utdanning som kreves. Når utdaningskravene er trådt i kraft, er det ansvarshavende som er ansvarlig for at alt personell har den foreskrevne utdanning. Når det gjelder den ansvarshavendes egen utdanning er det Forsøksdyrutvalget som skal kontrollere at vedkommendes utdanning er tilfredsstillende.

Når det gjelder dispensasjonssøknader fra utdanningskravet, er det etter Landbruksdepartementets mening mest naturlig at ansvarshavende også foretar denne vurdering opp mot de kriteriene som departementet har fastsatt, og som godkjenner eventuelt avslår slike søknader.  Departementet delegerer derfor denne myndighet til ansvarshavende.

Alle søknader om godkjenning og dispensasjon fra utdanningen som ansvarshavende ikke kan ta stilling til, skal forelegges Forsøksdyrutvalget for avgjørelse.  Forsøksdyrutvalget er klageinstans for avgjørelser fattet av ansvarshavende, mens Statens dyrehelsetilsyn er klageinstans for vedtak fattet av Forsøksdyrutvalget.'