Målbeskrivelse kategorier A & B

1 INTRODUKSJON
Opplæring av forsøksdyrteknikere og dyrepassere er en hjørnesten i forsøksdyrvitenskapen. Gjennom opplæring og trening av slikt personell vil en kunne oppnå (i ikke prioritert rekkefølge): Bedre helse og velferd for forsøksdyrene, økt pålitelighet i dyreforsøk, økt arbeidsinteresse for dyreteknikerne, og en vil kunne videreutvikle forsøksdyrteknologien.

ICLAS har sett det som en prioritert oppgave å foreslå et curriculum for utdanning av forsøksdyrteknikere og startet arbeidet med detaljert målbeskrivelse av curriculum for slik utdannelse allerede i 1959. I det følgende beskrives oppgaver som naturlig ligger til forsøksdyrteknikere dernest generelle mål og spesielle målsetninger for utdannelse og opplæring (trening). Forslagene er basert på anbefalinger fra såvel ICLAS som FELASA. De siste er også de som de multilaterale konsultasjonene i Strasbourg baserer seg på.

Målbeskrivelse for dyrepleierutdanningen er inkludert med der denne ikke dekkes av ovennevnte to dokumenter.


2. BESKRIVELSE AV OPPGAVER SOM PÅLIGGER DYREPASSERE OG FORSØKSDYRTEKNIKERE.
Oppgavene kan stort sett deles i pass og stell av dyr (dyrepassere = A) og deltagelse i eksperimenter (forsøksdyrteknikere = B). I det følgende blir betegnelse A og B brukt.

N.B. Betegnelsen 'tekniker' (eller forsøksdyrtekniker) som et samlebegrep for kategorier A & B har tradisjoner i Norge og blir i det følgende brukt som fellesbetegnelse for begge kategorier hvis ikke noe annet er nevnt. Betegnelsen brukes i det følgende for arbeidsoppgaver som er felles for kategori A og B.

Gruppe A teknikere er vanligvis opptatt med stell og pass eventuelt også med avl av forsøksdyr, mens kun en mindre del av arbeidet består i å assistere ved eller å utføre eksperimentelle prosedyrer. Gruppe B kan være ansvarlig for stell av forsøksdyr og eventuelt også i større utstrekning delta i eller utføre eksperimentelle prosedyrer. Det vil også være naturlig at ledende personell har slik utdanning.

Først er kort skissert hvilke oppgaver som kan tenkes å påligge de forskjellige kategoriene. Hvis det er nødvendig for å få løst oppgavene i institusjonen kan teknikerne utføre en rekke forskjellige oppgaver som ikke er nevnt her under forutsetning av at de har fått den nødvendige opplæring.

2.1 ARBEIDSOMRÅDE FOR GRUPPE A
Personer som skal passe og stelle dyr kan ha mange forskjellige oppgaver i løpet av en dag. Det er viktig at de hele tiden arbeider nøyaktig og er observante. De må være ansvarsbevisste og ha evne til å arbeide selvstendig.

Arbeidet for A omfatter rutine stell av minst en art forsøksdyr, dessuten dyr som holdes i forskjellige typer isolat (SPF-dyr, infiserte dyr f eks). Dette kan omfatte:

rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av bur
rengjøring og desinfeksjon av dyrerom
følge arbeidsinstrukser m h t beskjempelse av ville gnagere og innsekter i avdelingen
utlevere dyr til eksperimenter
merke bur og dyr
avl, kjønnsbestemmelse og avvenning
notere unormale tilstander ved dyr og utstyr
registreringsarbeid i forbindelse med avl

Dyreteknikeren skal sørge for fôr og vann til alle dyr i henhold til instruks. Hun/han skal kunne veie, telle og merke dyrene. Videre kunne følge arbeidsinstrukser m h t hygiene spesielt i forbindelse med dyr i isolat, kunne registrere og rapportere eventuelle unormale tilstander (sykdom, smerte), kunne avlive dyr humant og inspisere dyr ved ankomst.

Gruppe A kan også hjelpe til under eksperimentelle prosedyrer. Dette kan omfatte å holde operasjonsrom og utstyr rent, desinfisere eller sterilisere etter arbeidsinstruksen. Hun/han skal kunne legge frem instrumenter for en operasjon eller et eksperiment. Tekniker skal kunne assistere ved å fengsle, holde klippe/barbere dyr mm.

Hun/han skal kunne gjøre enkle inngrep slik som injeksjoner og blodtappinger på oppdrag fra eksperimentator.

I rutine operasjoner kan gruppe A person evt assistere ved anestesi og forberede operasjons området ved å: Hente og evt merke det nødvendige antall dyr. De skal kunne avlive dyr smertefritt og effektivt. De skal kunne utføre for- og etterarbeid med dyrene etter instruks. De kan assistere ved operasjoner, føre protokoll, merke prøver nøyaktig, de skal være observante og rapportere til overordnet hvis det er uregelmessigheter ved dyr eller utstyr. De skal følge til punkt og prikke de hygieniske og andre retningslinjer som er pålagt i arbeidsinstruksen spesielt ved arbeid med isolerte dyr og ved håndtering av døde dyr.

2.2 ARBEIDSOMRÅDE FOR GRUPPE B
Dette kan variere meget. Det omfatter også pass og stell av dyr. Videre kan det omfatte:
overvåkning av avlsenhet
utvelgelse av avlsdyr til neste generasjon
utarbeide og utføre avlsprogrammer
sørge for ajourføring av registreringsarbeidet i avlsenheten
kjøpe inn dyr, fôr og annet utstyr og rekvisita
utlevere dyr, velge dietter, arbeide med isolerte dyr (SPF, gnotobiotiske dyr)
arbeide med eksperimentelt infiserte dyr

Gruppe B  skal også kunne delta i eksperimenter. Omfanget av arbeidet kan variere fra eksperiment til eksperiment og kan omfatte f. eks.:

å blande ut test oppløsning
å gi injeksjoner
å ta blodprøver
å gi anestesi
assistere ved kirurgiske operasjoner
utføre enkle kirurgiske inngrep
avlive dyr smertefritt
å gjøre obduksjoner eller fjerne organer for videre laboratorieundersøkelser.

Hun/han må også kunne overvåke dyr i eksperimenter og skrive rapporter om prosedyrer og observasjoner.

Det må stilles store krav til praktiske ferdigheter. Videre er teknisk forståelse og initiativ og faglig nysgjerrighet ønskelig.

3. OVERSIKT OVER CURRICULUM
Curriculum for B  baserer seg på A med visse tillegg.

3.1 BEHOV FOR DYREFORSØK, ETIKK, LOVER OG FORSKRIFTER
formålet med dyreforsøk
etikk
utviklingen innen forsøkdyrvitenskap
lover og forskrifter
GLP/SOP

3.2 ANVENDT FORSØKSDYRVITENSKA ANVENDT PATO-FYSIOLOG
3.2.1 Hygiene
grunnleggende hygieniske retningslinjer og prinsipper
For B kommer dette i tillegg:
mikro-organismer: Hvordan formerer de seg og sprer seg, kontroll med infektive stadier av ekto- og endoparasitter, sopper, bakterier og virus, vekstvilkår for disse
stell av isolerte eller infiserte dyr (karantene, barriere, gnotobiotiske dyr)

3.2.2 Helsekontroll og pato-fysiologi
oppdage og rapportere tegn på sykdom og vantrivsel og forebygge dette ved riktig stell
For B kommer i tillegg:
sår og sårbehandling
betennelser
immunitet og dennes innflytelse på dyreforsøk
tumores og tumortransplantasjoner

3.2.3 Ernæring
formålet med fôr
hvor stammer fôret, næringsmidlene og næringsstoffene fra
betydningen, behovet for og forekomsten av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler, vann og fiber
framstilling og lagring av fôr, fôringsmetoder
tilsetningsstoffer

3.2.4. Stell og pass, teknikker
mus, rotte, hamster, marsvin, kanin, høns
adferd, bruk, håndtering, oppstallingsforhold, fôr og drikkevann, avl, stell, vurdering av helstetilstand, sykdommer
merking av dyr
bur, strø, dyrerom
isolering av syke dyr, dyr i isolat (=karantene, isolator, barriere og andre isoleringsteknikker)
avlivning
For B kommer i tillegg
hund, katt, primater, amfibier, gris, storfe, hest
adferd, bruk, håndtering, oppstallingsforhold, fôr og drikkevann, avl, stell, vurdering av helstetilstand, sykdommer
anskaffelse av forsøksdyr,hvor kommer de fra, bestillinger

3.2.5 Avl
For B
elementær genetikk
avl av dyr med spesielle arvelige egenskaper
avl av utavlede og innavlede dyr
avlsprogrammer

3.2.6 Eksperimentelle teknikker
kunnskap om instrumenter, bruk, vedlikehold og sterilisering
forberedelse av dyr til operasjon og postoperativ overvåkning
enkle teknikker
anestesi
For B
aseptisk kirurgi, suturer, narkose, injeksjoner, blodprøvetaking, undersøkelse av urin- og avføringsprøver og nødvendige laboratorieteknikker
avlsmetoder, reproduksjons- og fôringseksperimenter
randomisert oppsett av forsøksgrupper,føring av protokoller, utregning av doser og fortynninger

3.3 ANVENDT BIOLOGI
dyrerikets oppbygning og kunnskap om hovedgruppene der de vanlige forsøksdyrene hører hjemme
nomenklatur for overflateanatomi (norske navn)
nomenklatur (norske navn), struktur og funksjon av forskjellige organer med spesiell vekt på kjønnsorganer og fordøyelsessystemet
For B i tillegg:
morfologi og fysiologi som grunnlag for å forstå eksperimenter

3.4 GENERELLE STUDIER
Emnene kan være kommunikasjon, naturfag, databehandling og personlig helse. Spesielt viktig er førstehjelp og arbeidsmiljørisikoer.
For B
B teknikere må kunne lese engelsk og bør ha visse kunnskaper om naturvitenskapelige emner slik som fysikk, kjemi, biokjemi og genetikk. De må kunne føre avlsregistre, kunne føre registre over eksperimenter og stell av dyr slik at data kan bearbeides videre. De må også ha noe kunnskap om hvordan slike data kan brukes videre.


4 DETALJERT CURRICULUM FOR UTDANNING AV DYREPASSERE OG FORSØKSDYRTEKNIKERE

4.1 NØDVENDIGHET AV DYREFORSØK, ETIKK, LOVER OG FORSKRIFTER
4.1.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne beskrive betydningen av dyreforsøk i biomedisinsk forskning, for å fremme mennesker og dyrs helse. Videre å kunne redegjøre for lover og forskrifter som kontrollerer bruk av dyr i forsøk. Ansvarlig holdning til forsøksdyr må kunne dokumenteres i teori og praksis..

4.1.2 Spesielle mål
Teknikerne skal være i stand til å:
- begrunne bruken av forsøksdyr i biomedisinsk forskning, kontroll og
produksjon, og bruken av forsøksdyr i Norge
- beskrive bruk av forskjellige alternative metoder som helt eller delvis erstatter bruk av dyr, muligheter og begrensninger
- kunne bekrive sentrale begreper innen etikk, nasjonale og internasjonale lover, regler og forskrifter, tilsynsmyndigheter og organisasjoner, samt navnene på og målene til de viktigste dyrebeskyttelsesorganisasjoner (nasjonale og internasjonale)
- kunne praktisere etiske prinsipper i omgang med forsøksdyr
- arbeide etter arbeidsinstrukser (SOP) og følge GLP-prinsipper
- redegjøre for prinsippene i de 3R
- beskrive utviklingen i forsøksdyrvitenskap (kunnskap), nasjonale og internasjonale opplæringsprogram for forsøksdyrteknikker og brukere, organisasjoner, faglige møter og tidsskrifter
- redegjøre for prinsipper for og praktisere taushetsplikt
- redegjøre for arbeidsrettigheter og -plikter og arbeidsmiljøvernlov

4.2 ANVENDT FORSØKSKAP OG ANVENDT PATO-FYSIOLOGI
4.2.1. Hygiene
Hygiene omfatter alt som hindrer eller begrenser spredning av infeksjoner og uønskede miljøfaktorer.

4.2.1.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne redegjøre for utviklingen av infeksjoner: Årsaker, forebyggelse, bekjempelse, betydningen av personlig hygiene i denne sammenheng. Videre å kunne utføre sterilisering og kunne arbeide hygienisk under konvensjonelle betingelser.

Gruppe B må i tillegg kunne redegjøre for det teoretiske grunnlag for arbeid i barrierer og for forebyggelse og bekjempelse av skadedyr. Videre må de ha kjennskap til viktige mikroorganismer og parasitter, diagnostikk og forebyggelse.

4.2.1.2 Spesifikke mål
4.2.1.2.1 Spredning av infeksjoner
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- forurensning av dyr, mennesker, gjenstander, vevskulturer etc med patogene og apatogene organismer;
- meningen av ord som infeksiøs og smittsom sykdom (kunne gi noen eksempler), og andre årsaker til besetnings-sykdommer (diett, miljø etc);
- klassifiseringen av årsaker til smittsomme sykdommer hos dyr: ekto- og endoparasitter, protozooer, sopper, bakterier, mykoplasmer og virus;
- omtrentlige dimensjoner av de infektiøse stadier av: ekto- og endoparasitter, protozooer, sopper, bakterier, mykoplasmer og virus
- kilder til infeksjoner: Syke dyr, subklinisk infiserte dyr, mennesker.
- betydning av antall organismer og virulens i utviklingen av infeksjoner, inkubasjonsperiode, bærere;
- infeksjonsmåter: Direkte kontakt med smittet dyr, kontakt med ekskrementer i bur og på utstyr (f eks vekter, arbeidsbord, hender, fôr, drikkevann, vaskevann, luft
- systemer for forbyggelse av infeksjoner: Isolere smittefarlige dyr, karantene, bryte infeksjonskjeden ved desinfeksjon, isolere friske dyr, "stamping out-metoden", keisersnittderivering

4.2.1.2.2 Personlig hygiene
Teknikere skal være istand til å:
- stelle hender, negler og andre legemsdeler
- bruke beskyttelsesklær (uniform, lab sko, hette/lue, hansker, forklær etc)
- beskrive hvordan forsøksdyrteknikeren kan bli infisert med dyrepatogener, vanlige sykdommer hos mennesker som er overførbare til dyr og zoonosene.

4.2.1.2.3 Desinfeksjon og sterilisering
Teknikere skal være i stand til å gjøre rede for:
- formålet med desinfeksjon (å redusere antall sykdomsfremkallende organismer til et nivå som hindrer infeksjonssykdommer);
- sikkerhetsregler for bruk av kjemikalier og varme
- desinfeksjons frekvenser 1) alle regulære rutiner i en konvensjonell og en barriere-enhet, 2) hvordan desinfisere alle gjenstander og alt utstyr som har vært i kontakt med infiserte dyr (bur etc), og 3) instrumenter hver gang de skal brukes til andre dyr;
- reduksjon i antall organismer ved vask;
- virkningsmekanismer ved desinfeksjon (i forbindelse med mikroorganismer og parasittegg, men også med andre proteiner og skitt). Fordeler og ulemper ved de vanligste desinfeksjonsmidler
- hvordan desinfisere, desinfeksjon av mopper, svamper, feiekoster etc.
- effekter av varme slik som i pasteurisering, koagulering, oksydering og forbrenning. Større effekt av fuktig varme. Forskjell i ømfindtlighet for varme og fuktighet hos parasittegg, bakterier og bakteriesporer, virus, protozoo-sporer, begrensninger i bruk av varme;
- instrumentsterilisatoren: Beskrivelse, bruk (desinfeksjon av f eks disseksjonsinstrumenter etter bruk, kateter, sonder og andre instrumenter før bruk) bruksanvisning;
- tørrsterilisatoren: Beskrivelse og anvendelse (glass, sprøyter, metallinstrumenter) bruksanvisning;
- autoklaven: Prinsipper og typer, anvendelse og bruksanvisning (bur, instrumenter, tøy, operasjonsduker, strø, fôr, løsninger, døde dyr osv);
- forbrenningsovner og flambering (forbrenningsovn, podenåler);
- forskjellige steriliseringsmetoder: Pereddiksyre (gnotobiotiske dyr), etylen oksyd, bestråling og andre steriliseringsmetoder.
- og dessuten være istand til å utføre desinfeksjon av rom og utstyr

4.2.1.2.4 Arbeidshygiene
Teknikere skal være i stand til å:
- redegjøre for betydningen av obduksjoner, isolering av syke dyr, fjerning av døde og syke dyr, av å stelle syke dyr etter friske
- beskrive hvorfor nyinnkjøpte dyr kanskje bør stå i karantene, hvorfor nyavvendte og nyinnkjøpte dyr må få desinfiserte bur
- rengjøre regelmessig, desinfisere og rense vannflasker og fôrkopper, bur og dyrerom
- beskrive hvorfor avlivning og disseksjon eller andre inngrep IKKE skal foregå i dyrerom, hvorfor rengjøring av bur eller lagring av fôr IKKE skal skje i dyrerom, forebygge at skittent strø kommer over i andre bur eller på gulvet under burskift og rengjøring, utføre regelmessig vask og desinfeksjon av dyrerom, forklare hvorfor besøkende ikke slipper inn uten å overholde skifteprosedyrer oppsatt for avdelingen - eller at besøk ikke tillates i det hele tatt;
- rengjøre instrumenter og forklare hvorfor suturmateriale, flasker med desinfeksjonsmidler og injeksjonsstoffer ikke skal plasseres på operasjonsbordet, men i spesielle bokser for å holde rent og urent adskilt, å rengjøre og desinfisere regelmessig instrumenter, operasjons- og behandlingsbord, transportbokser og gulv;
- håndtere skittent strø (transport i lukket beholder eller sekker), om nødvendig varmebehandle eller desinfisere;
- håndtere døde dyr, transportere dem i lukkede beholdere eller plastposer, oppbevare dem i kjøl/frys på en slik måte at det ikke tiltrekkes ville eller tamme dyr, insekter etc;
- beskrive farene forbundet med spredning av f eks radioaktivt, eller giftig materiale;
- bruke beskyttelsesklær, hansker, desinfeksjon av obduksjonsjonsbord, intrumenter og gulv i obduksjonsrom
- redegjøre for forsøksdyrallergi; forekomst, forebyggelse

4.2.1.2.5 Forebyggelse og bekjempelse av skadedyr
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive mulige skadedyr (levevis, farer, skader på fôr, bygninger og gjenstander), hvordan bygningen kan gjøres gnagersikre
- redegjøre for metoder for bekjempelse
- beskrive andre skadedyr og insekter: De artene som oftest finnes lokalt, levevis, skader, hvordan de kan holdes utenfor bygningen og bekjempes hvis de kommer inn.

4.2.1.2.6 Parasitter og mikroorganismer
B tekniker skal være istand til for:klare

a) Rundormer, båndormer, leverikter, Coccidier, toxoplasma og andre encellede parasitter samt ektoparasitter
- å beskrive størrelse, form, reproduksjon, livssyklus, vert og mellomverter, helseskader ved angrep, samt diagnostikk, forbyggelse og bekjempelse for

b) Bakterier
- å beskrive form og størrelse, formering, temperaturavhengighet, mulighet for anaerob vekst, sporedannere, normalflora, forråtnelsesbakterier, tarmbakterier og produksjon av vitaminer, produksjon av antibiotika, skadelige bakterier, forråtnelse, toksindannere, fakultativt patogene organismer, forskjellige sykdomsfremkallende bakterier, mottakelighet, zoonoser;
- beskrive isoleringsmetoder: Inkulasjon på dyrkningsmedier, uttak av prøver fra små og større organer, hud etc;
- å utføre bestemmelse av bakterieforurensning på overflater (pølseagar)
- å utføre forbyggelse, bekjempelse av bakterieinfeksjoner (hygiene, isolering, antibiotika og kjemoterapi)
- å ta ut prøver for diagnostikk på anmodning.

c) Sopp
- å ta ut prøver for diagnostikk etter anmodning
- å beskrive morfologi og formering
- å beskrive forurensning på grunn av sopp
- å beskrive forebyggelse ved tørt og kjølig lager
- å beskrive soppsykdommer, ringorm, zoonoser, behandling og forebyggelse

d) Virus
- å beskrive
* størrelse, formering, infeksjonsmåter
* effekt på verten, subkliniske sykdommer, akutte og kroniske sykdommer, tumorinduksjon
* forebyggelse: isolering, immunisering, hygiene, desinfeksjon

4.2.1.2.7 Eksperimentell infeksjon av forsøksdyr
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive og utføre hygieniske forholdsregler i forbindelse med arbeid med infisert materiale (dyr, utstyr, avfall, injeksjoner)

4.2.1.2.8 Barrieredyr og gnotobiotiske dyr
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive
* prinsippene for barrieredrift: Rekkefølge for å gå inn og ut, dyr og utstyr inn og ut
* prinsippene for framstilling av barrieredyr ved keisersnitt og isolator
* arbeid med gnotobiotiske dyr i isolatorer: Lekkasjetesting, sterilisering med desinfeksjonmiddel, innføring av vann, fôr, dyr og fjerning av avfall og dyr
- arbeide med dyr i isolator

4.2.2 Helsekontroll og anvendt pato-fysiologi
4.2.2.1 Generelle mål
Det generelle mål skal sette forsøksdyrteknikeren i stand til å oppdage og rapportere alle sykdsomstegn, såvel som å kunne kjenne igjen og unngå sykdommer ved god omsorg for forsøksdyrene

B teknikere skal dessuten kunne forstå effekter av eksperimentelle prosedyrer og skille dem fra spontansykdommer.

4.2.2.2 Spesielle mål
4.2.2.2.1 Klinisk helsekontroll
Teknikeren skal være i stand til å
- foreta helsekontroll etter et oppsatt skjema: (respons på håndtering, naturlige åpninger, hud, ekstremiteter, puls, temperatur o l)
- rapportere all unormal adferd, holdning, bevegelse, hud, respirasjon, almentilstand, matlyst, urin- og avføring, reproduksjon

4.2.2.2.2 Sykdomstegn
Teknikeren skal være i stand til å:
- ved daglige inspeksjoner å oppdage sykdom og mistrivsel
- beskrive og forklare årsakene til noen avvik fra det normale slik som:
* adferd: Interaksjon i grupper - nedstemthet, bevisstløshet, uro, aggresjon;, oppstemthet, frykt, spesielle interesse for enkeltdel av kroppen, ubalanse
* kroppsholdning: Unormal kroppsholdning, hodeholdning, lemmenes stilling
* bevegelse: Rykkvis, lammelse, kramper, halthet, stivhet, tvangsbevegelser
* hud/hår: Tørt hår/flass, matt, strittende pels, håravfall, hårløse flekker, bartespising , ektoparasitter, betennelse, dehydrering
* respirasjon: Rask, gispende, overfladisk, hoste, nysing
* hold: For tynn, for tykk, nedsatt veksthastighet
* appetitt: Liten eller ingen, oppkast, unormal (spiser unormale ting)
* avføring: For løs, diarre, blod, slim, forstoppelse, parasitter/mark
* urin: Blodtilblanding, urineringsvansker
* avl: Tar seg ikke av ungene, lager ikke rede, for liten eller ingen melkeproduksjon, nedsatt fertilitet
* nese: Tørr og varm, neseflod
* munn og tenner: Sikling, tannfeil, belegg på tennene
* øyne: Utflod, slimhinner, conjunctivitis
* ører: Betennelser i øregang og mellomøre
* anus: Fecesrester, parasitter
* vulva. Brunstsymptomer, utflod
* jur: Oppsvulming før fødsel, betennelse, tumores
* penis: Utflod fra forhuden, forhudsbetennelse
* puls hos større dyr: Forøket, uregelmessig, for langsom
* kroppstemperatur: Feber, hypotermi

4.2.2.2.3 Diagnostikk av død
Teknikeren skal være i stand til å:
- kjenne igjen følgende: Immobilitet, rigor mortis, hypotermi, tegn på forråtnelse;
- avgjøre om dyret er dødt eller ikke

4.2.2.2.4 Årsaker til sykdom og død
Teknikeren skal være i stand til å beskrive:
- vanlige årsaker i selve dyret; medfødte og arvelige sykdommer og avvik
- vanlige årsaker som skyldes feilaktig oppstalling (bur, strø, rom temperatur, relativ fuktighet, luftkvalitet, ammoniakk, belysning)
- eksempler på sykdommer oppstått ved feil i fôring (feil lagring, mangelsykdommer, feilfôring)
- eksempler på sykdommer som skyldes feil i miljø/stell (støy, uro, for tidlig avvenning, gruppering av dyr som ikke passer sammen, innavlsdegenerasjoner)
- eksempler på sykdommer som skyldes eksperimenter (toksiner, kirurgi)
- de vanligste måter mikroorganismer og parasitter virker skadelig på helsen på og hvordan de kommer inn i kroppen (naturlige åpninger, sår)

4.2.2.2.5 Motstandskraft mot sykdom
Teknikere skal være i stand til å beskrive kort:
- mekanismer for naturlig motstandskraft (hud, kroppsfett, laktasjon, fordøyelses- sekreter, blod koagulasjon, slim, leukocytter)
- beskyttelse ved betennelsesreaksjoner, antistoffer,

4.2.2.2.6 Vert : parasitt forholdet, sykdomsforløp
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- symbiose, parasittisme, latent infeksjon, infeksjonssykdommer, farer og virkning på eksperimenter
- septikemi, sykdom og død, morbiditet og mortalitet , akutt og kronisk sykdom, innflytelse av vertens kondisjon på sykdomsforløp
- hvorfor det er nødvendig med spesialbehandling av syke dyr og rekonvalsenter

4.2.2.2.7 Sår og sårbehandling
B tekniker skal være i stand til å beskrive:
- sår, bitt og kutt med skarpe instrumenter og effekten av slike f eks tap av motstandskraft mot mikroorganismer, lammelser og tap av følsomhet i forbindelse med nerveskader, blødninger, og kunne behandle ukompliserte tilfelle
- sjokk, knusninger, nekrose, sårheling, ,betennelse, septikemi,
- kort prinsippene ved abcesser: I muskulatur og subcutant vev, etter usteril injeksjon eller ved injeksjon av irriterende eller vevsskadelig substanser, i organer, heling etter oppbrudd gjennom huden, innvekst av granulasjonsvev
- arrdannelse rundt fremmede stoffer
- forebyggelse av sårinferksjoner ved preoperativ huddesinfeksjon, beskyttende bandasjer mål og begrensning, behov for rent strø postoperativt.

4.2.2.2.8 Immunitet
B teknikere må også kunne beskrive:
- antigener (infeksiøse, injiserte)
- antistoffer (gammaglobuliner, B og T lymfocytter). In vitro og in vivo samspill mellom antigen og antistoff, serologisk testing for å oppdage subklinisk infeksjon og for titrering av eksperimentell immunisering. Aktiv immunitet (etter sykdom, eller subklinisk infeksjon, etter vaksinasjon (drepte og levende vaksiner), innflytelse av sunnhetstilstand, alder, kondisjon, stress og immunitet. Passiv immunitet (intrauterin, morsmelk, med behandling med immunserum)
- immunisering av forsøksdyr, bruk av adjuvans, bivirkninger av adjuvans, booster- injeksjoner, mulig uheldig effekt av gjentatt kontakt med antigener på dyrets helsetilstand
- produksjon av monoklonale og polyklonale antistoffer hos forskjellige arter
- hypersensitivitet, allergi, allergisk sjokk.
- transplantasjonsantigener, avstøtning, kontroll av innavl ved transplantasjoner, immundefekte dyr
- blodoverføring, forekomst av blodtyper hos dyr
- immunologiske aspekter ved epizootier: Etter første gangs introduksjon i kolonien, etter nedsatt resistens ved latente infeksjoner
- bivirkninger ved adjuvansbruk og operatørbeskyttelse

4.2.2.2.9 Tumores
B teknikere skal være i stand til å beskrive:
- karakteristika ved fysiologisk vekst, celle fornying, vevsreparasjoner, tumor vekst fra en tumorcelle til synlige eller palperbare hevelser
- abcesser og hematomer som andre årsaker til hevelser - differensialdiagnose. Makroskopisk utseende av tumor etter opprinnelsesvev
- karakteristika for godartede og ondartede tumores (carcinomer, sarcomer, leukemier) metastaser via lymfe- og blodkar
- spontane svulster, forskjell i forekomst hos de forskjellige artene og organene. Innflytelse av alder og hormonell status.
- tumores forårsaket av virus, melkefaktoren hos mus. Innavlede og/eller mutante musestammer i kreftforskning
- tumor induksjon ved bestråling, radioaktive isotoper, kjemiske substanser (karsinogener). Tumor transplantasjon og induksjon med cellefritt materiale.

4.2.3 Ernæring
4.2.3.1 Generelle mål
Hovedmålsetningen er å kunne redegjøre for dyrets avhengighet av fôr og fôringsrutiner, forskjellige fôringssystemer og fôrsammensetning

4.2.3.2 Spesielle mål
4.2.3.2.1 Introduksjon
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- fritt valg av fôr som finnes i det fri, begrensninger av miljø slik som jordsmonn, sesong, klima og omgivelser (fisk)
- fôrutnyttelse: Altetere, drøvtyggere, planteetere
- påtvunget fôringsregime i fangenskap
- tilpassning: Korrelasjon mellom ernæring / helse / sykdom.

De må også være i stand til å:
- beskrive hvilken rolle ernæring og næringsbehov, behov for vann, fôr, andre stoffer og energi spiller for vitale funksjoner som bl a:
* bevegelse, vekst, gjenvekst og reparasjon, produksjon, organfunksjon - beskrive valg av fôrslag i henhold til anatomiske og fysiologiske forskjeller hos artene (tenner, fordøyelsessystem), behov for ekstra tilførsel av spesielle næringsstoffer, vitaminer og mineraler, amniosyrer under spesielle forhold
- estimere fôrmengde som dyret trenger i henhold til f eks størrelse, temperatur i omgivelsene, burstørrelse, alder osv.
- beskrive:
* næringsmidler, essensielle og ikke-essensielle næringsstoffer
* fordøyelse: Absorpsjon gjennom tarmveggen, vomma, tarmflora
* egenskaper ved forskjellige næringsstoffer og funksjon av vann
* proteiner: Aminosyrer, byggestener for vev, artsspesifikke proteiner
* karbohydrater: Glukose, laktose (hos unge og eldre)
* fett: Glycerol, mettede og umettede fettsyrer
* mineraler: Ca, P, K, Na, Cl
* sporelementer: f eks Fe og I
* vitaminer: A, B, C. osv
* forhold mellom forskjellige næringsstoffer: Mangel, a-vitaminose, hypovitaminose, hypervitaminose
* energi- og proteinbehov
* smakelighet og tilbud (mel/pellets, størrelse og konsistens av pellets)
* kvalitetskontroll: Kontroll for toksiner, forurensninger, tilsetningsstoffer, restkonsentrasjoner av pesticider og insecticider, tungmetaller
* standardisering
* spesialdietter: Steriliserbare, med mangler, syntetiske og semisyntetiske

4.2.3.2.2 Fôrsammensetning og lagring
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive:
* naturlige dietter og bestanddeler for framstilling av ferdigfôr
* vann: Hvorfor dyr er mer avhendig av vann enn fôr
* planteprodukter, dyreproteiner og vitaminer, næringskjeden
* ikke holdbare fôrslag: Kjøtt, fisk, gress, grønnsaker
* holdbare fôrslag (mindre enn 10% vann) eks korn (karbohydratrike) og fiske- eller kjøttmel eller melkepulver (proteinrike), tildels også fett
* minal og vitaminblandinger
* grovfôr som høy og halm og kraftfôr
- kunne oppdage og forebygge harskning og at fôret blir skjemt
- kunne utføre innsekt- og gnagerkontroll i lagerrom

4.2.3.2.3 Fôringsmetoder
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- forskjellige fôringsmetoder.
- noen fôrmidler som kan ha adstringerende eller lakserende effekt
- og gjøre rede for begreper som finnes på merkelappene på fôret eller i produktbeskrivelsen av dette, slik som: Tørrstoff, innhold av aske, råprotein, fordøyelig råprotein, råfett, råfiber

4.2.4 Zooteknikker (stell og drift)
4.2.4.1 Generelle mål
De generelle mål er å:
- kunne utføre daglig stell av de vanligste forsøksdyrene, inklusive dyr i avl eller i karantene
- kunne håndtere og fengsle forsøksdyr
- kunne forklare de grunnleggende prinsippene for isoleringsteknikker (barriere..osv)
- kunne avlive dyr smertefritt
- kunne planlegge anskaffelse og hold av forsøksdyr, karantene, avl, anskaffelse og lagerhold av fôr, materielle og rekvisita samt rengjøring

4.2.4.2 Spesielle mål
4.2.4.2.1 Gnagere og kanin
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive kort generelle trekk ved gnagere/kanin: Mus, rotter, hamster, marsvin, kanin og andre arter som holdes lokalt ; slik som vaner (biotype, sosiale faktorer, adferd, ernæring), bruk (antall som brukes, hva de brukes til, arter eller stammer som brukes spesielt mye), anskaffelsmetoder (spesialoppdrett, innfanget ville)
- håndtere dyrene: Ta ut av buret, bære, fengsle, forutse og forebygge aggressivitet
- ivareta dyrenes interesser: Anbefalte burstørrelser, antall dyr pr bur, underlag i buret, strø. Ernæring og drikkevann: De vanligste fôrslag, fôringsmetoder, behov for fôr og vann
- avle forsøksdyr, kjønnsbestemme nyfødte og nyavvvendte dyr, angi alder ved kjønnsmodenhet og for avl, avlsmetoder, adferd i forbindelse med reproduksjon,, drektighetsdiagnostikk, ernæring, stelle drektige og ammende dyr, foreldreadferd, avvenningsalder, stelle avvendte dyr
- beregne produktivitet: Gjennomsnittlig kullstørrelse ved fødsel og ved avvenning, avstand mellom fødslene, forventet livstids produktivitet, monogam/polygam avl
- å bedømme trivsel og helsetilstand hos dyret i buret eller boksen
- å kunne gjenkjenne sykdomstegn hos dyret
- å kunne etterse og stelle dyrets pels, ører, klør/negler, tenner
- å kunne beskrive sykdomsfremkallende årsaker (mikrooranismer, parasitter, miljø) med typiske kliniske symptomer og hvilke organer som angripes for noen utvalgte sykdommer

4.2.4.2.2 Kjøttetere
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive kort generelle trekk ved og håndtere hund, katt, ilder osv slik som beskrevet i 4.2.4.2.1

4.2.4.2.3 Primater
B teknikere skal også kunne beskrive
- kort generelle trekk ved primater, spesielt zoonoser og forsiktighetsregler

4.2.4.2.4 Husdyrbruksdyr
B teknikere skal være istand til å beskrive
- kort generelle trekk og håndtering for høns og kyllinger, sau, geit, gris, storfe og hester.

4.2.4.2.5 Amfibier
B teknikere skal være i stand til å
kort beskrive generelle trekk og håndtering for håndtere frosk og padder

4.2.4.2.6 Oppstalling av små forsøksdyr
Teknikere skal være i stand til å:
- lage en oversikt over de oppstallings-systemene som brukes lokalt og kunne beskrive hvordan alt brukes
* bur, rom, løpegårder: Krav, fordeler og ulemper ved tre, metall, glass, plast krav til plass
* tette bur og bur med netting eller gitter sider og bunn
* fôrautomater og fôrkopper
* vannflasker, automatisk vanning
* strø og redemateriale: Formål, krav, eventuelle arts- og stammeforskjeller, sterilisering og lagring
- vaske bur og utstyr for hånd og i maskin
- lagre utstyr midlertidig slik at det ikke forurenses og fjerne avfall, eventuelt autoklavere
- beskrive:
*dyrerommene: Vanlige størrelser, utstyr, ventilasjon, krav til temperatur, fuktighet og lys
* bygningen: Gnagersikring og insektsikring, lagerrom, vaskerom, operasjonsrom, ventilasjons- og klimatiseringsrom, garderober og kontor

B teknikere skal i tillegg kunne beskrive hvordan ventilasjonsanlegget fungerer.

4.2.4.2.7 Økonomiske overlegninger ved avl og vedlikehold
Teknikere skal være istand til å
redegjøre for de viktigste kostnadene ved dyreforsøk

B teknikere skal også kunne:
- beskrive og beregne utgifter til: Fôr, strø... osv for å kunne beregne hva det koster å holde 1 dyr/uke

4.2.4.2.8 Produksjonsplanlegging
B teknikere skal også kunne:
- kalkulere antall avlsdyr nødvendig for å oppnå planlagt produksjonsmål ved avl
- foreta de nødvendige registreringer og kunne beregne gjennomsnittlig kullstørrelse ved fødsel og avvenning

4.2.4.2.9 Karantene
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive hva karantene innebærer
- arbeide i en karantene under veiledning
- føre de nødvendige registre i en slik enhet

4.2.4.2.10 Gnotobiotiske og definerte barrieredyr
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive definisjonene for gnotobiotiske kvaliteter, hvordan gnotobiotiske dyr framstilles og avvennes
- beskrive kort isolatorer og tilbehør, inn- og utslusing av fôr, utstyr, avvendte dyr og avfall
- beskrive barriereenheten i prinsipp, hvordan definerte barriere dyr anskaffes, inn- og utslusing av fôr, utstyr, avvendte dyr, avfall, personlig hygiene

4.2.4.2.11 Spesielle dyr
B tekniker skal i tillegg kunne gi spesialomsorg til:
- innfangede ville dyr og dyr som er genetisk modifiserte

4.2.4.2.12 Transport av dyr
B teknikere skal også kunne:
- forberede bur og transportbokser for transport intert og eksternt og utstede de nødvendige dokumenter i denne sammenheng
- informere mottaker om nøyaktig ankomsttid

4.2.4.2.13 Innkjøp av dyr
B teknikere skal også kunne:
- foreta nødvendige bestillinger av dyr og sørge for nødvendig akklimatisering etter ankomst

4.2.4.2.14 Generelt om stell og drift av dyreavdeling
Teknikere skal være i stand til å:
- identifisere dyr ved hjelp av pelsfarger, ved nummermerkede halsbånd/klaver (hund, katt, småfe), fotringer (fugl), fargede merker i pelsen (på albinodyr), merke på halen (mus, rotte), ved tatovering, frysemerking, ørmerker (katt, kanin marsvin), gjennom vingen eller gjennom finnene på fisk, ved ørehulling, ved merking med elektroniske chips
- avlive dyr smertefritt ved: Slag mot hodet (for de arter der det er tillatt), nakketrekk (mus, kylling, marsvin),guillotinering/avkapping av hodet (fugl, smågnagere, reptiler, amfibier, fisk), inhalasjonsanestetika (Co2), injeksjonsanestetika (barbiturater, intravenøst, intracardialt, intraperitonealt), skyting eller ved elektrisitet
- å kunne vedlikeholde teknisk utstyr

B teknikere skal også kunne redegjøre for::
- prinsipper for organisering av lager og lagerhold

4.2.5 Avl
4.2.5.1 Generelle mål
Det generelle mål er å:
- kunne redegjøre for metoder for å avle dyr med arvelige lidelser
- kunne sette opp og vedlikeholde avlskolonier for inn- og utavlede kolonier
- kunne redegjøre for basale prinsipper i arvelovene nødvendig for å forstå prinsippene for avl

4.2.5.2 Spesielle mål
B teknikere skal være i stand til å:
- gi eksempler på forskjellige monofaktorielle arvelige tilstander hos forsøksdyr og bruk av slike i biomedisinsk forskning, kort redegjøre for mutasjoner
- beskrive gener og deres kromosomer med den genetiske koden, og redegjøre for begrepene: diploid (2n), somatiske celler, homozygoti, heterozygoti, dominante og recessive gener, genotype og fenotype, haploide (1 n) gameter, befruktning, genesymboler,krysningsskjemaer

4.2.5.2.1 Avl av dyr med arvelige lidelser
B teknikere skal være i stand til å:
- redegjøre for spesielle stammer med arvelige lidelser, spesielle egenskaper, avlsmetoder

4.2.5.2.2 Heterozygoti for pelsfarger og andre karakteristika
B teknikere skal være istand til: å:
- enkelt beskrive nedarving av pelsfarger og redegjøre for albinisme
- forklare utspaltninger/ensartethet i F1 og F2 krysninger

4.2.5.2.3 Kjønnsbundnde eller letale gener
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive X og Y kromosomer, den genetiske basis for 50/50 hanner/hunner, X- bundne arvelige lidelser f eks hemofili hos hund

4.2.5.2.4 Seleksjon
B teknikere skal være i stand til å beskrive:
- naturlig seleksjon: Definisjon, polygenetisk basis for kvantitative egenskaper, hvordan miljøet influerer på hvilke genotyper som overlever
- hvordan konstant miljø gjør forskjell mellom genotype og fenotype minst mulig
- ønsket seleksjon, på individ- eller familienivå (gjennomsnitt)nivå
- produktivitet som seleksjonskriterium

4.2.5.2.5 Innavl, innavlede stammer
B teknikere skal være istand til å:
- definere innavlede stammer, nomenklatur, hvorfor homozygoti øker med innavl, økning i homozygoti pr generasjon, formål med innavl, transplantasjonsantigener og andre testmetoder
- kunne utføre innavl etter skjema hvis nødvendig

4.2.5.2.6 Utavl
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive de teoretiske karakteristika ved en populasjon (Hardy-Weinberger)
- beskrive reglene for utavl, forskjellige utavlssystemer
- kunne utføre avl etter skjema for utavl hvis nødvendig

4.2.6 Eksperimentelle teknikker
4.2.6.1 Generelle mål
De generelle mål er:
- at teknikerne skal kjenne til de vanligste eksperimentelle teknikkene
- at B teknikeren skal kunne utføre forskjellige ekperimentelle teknikker

4.2.6.2 Spesielle mål
4.2.6.2.1 Terminologi
B teknikere skal være i stand til å forklare ord som: Pilot studium, blindprøve, kontroll, test (forsøks-) gruppe, akutt- og langvarig forsøk, toksikologisk kontroll, biologisk assay, farmakologisk screening

4.2.6.2.2 Instrumenter, stell og bruk
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive formålet med og kunne bruke: Injeksjonssprøyter (forskjellige størrelser og typer), forskjellige festemekanismer (locks), forskjellige nålelengder, tykkelser, skalpeller, operasjonssakser, pinsetter (kirurgiske og anatomiske), peanger (arterieklemmer), lus, nåler og nåleholdere
- beskrive de vanligste suturmaterialer
- rengjøre og klargjøre kirurgiske instrumenter (pakke i sterile duker eller bokser klar til sterilisering), formål med engangsutstyr
- kunne klargjøre operasjonsduker og tøy

4.2.6.2.3 Forberedelse til kirurgiske inngrep
Teknikere skal være i stand til å:
- sørge for å faste dyr, forberede kirurgisk inngrep med barbering, rengjøring av huden, desinfeksjon og tildekking med sterile duker
- vaske hender og armer på foreskreven måte
- kunne bruke sterile hansker og sterilt operasjonsantrekk (klær, munnbind, hette)
- assistere under operasjoner: Overlevere sterile instrumenter sterilt
- overvåke dyret under og etter operasjonen: Kontrollere temperatur og almentilstand under oppvåkning fra anestesi, kunne legge beskyttelsesbandasjer

4.2.6.2.4 Post operative prosedyrer
Teknikere skal være i stand til å:
- bruke vekt
- kunne gi medikamenter pr os til hund og katt
- gi subcutane eller intramuskulære injeksjoner
- kunne bruke et temometer
- registrere puls frekvens hos større dyr
- fjerne sting og metallklips
B teknikere skal i tillegg kunne
gi særskilt behandling til kirurgisk modifiserte dyr

4.2.6.2.5 Inngift av medikamenter
B teknikere skal skal kunne gi medikamenter ved
- hjelp av magesonde eller rectalt
- injeksjoner: Aseptiske prosedyrer, sc, iv, ip, im

4.2.6.2.6 Blodprøvetaking
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive generelle aspekter ved blodprøvetaking: Slik som forebyggelse av hemolyse og koagulering (tilsetting av heparin, citrat o l), skille plasma eller serum fra fullblod-prøver, aseptikk, blodtapping med vakumsystem
- kunne ta blodprøver ved: Halevener, ørevener, vingevene, vener på ekstremitetene, hjertepunktur (OBS i forbindelse med avlivning etter generelle anestesi)
- tappe tom dyr (etter anerkjente metoder) under bevisstløshet

4.2.6.2.7 Urin oppsamling
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive vanligste typer metabolismebur, prinsipper

4.2.6.2.8 Anestesi
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive generelle aspekter slik som: At økt dose gir progressiv reduksjon i hjerneaktiviteten, de forskjellige anestesistadiene: Eksitasjon, bevisstløshet, kirurgisk stadium, toksisk stadium, død, betydning av temperaturkontroll under kirugi
- beskrive injeksjonsanestesi: De substansene som er mest brukt
- kunne beregne dosene for de vanligst bruke artene
- kunne gi anestesi i tilstrekkelig dose basert på bl a reflekser, bestemme dybden - - kunne bruke kunstig respirasjon hvis nødvendig (på dyr)
- beskrive gassanestesimaskin, O2 og N2O sylinder, flowmeter, O2:N2O forholdet, tilgjengelige anestesimidler, fordamper, maske, intubering, CO2 absorpsjonsfilter
- sette ned trachealtube vha laryngoscop eller iallefall kjenne prinsippene
- beskrive beroligende og smertestillende medikamenter, formål, dosering av de vanligst brukte

4.2.6.2.9 Uttak av organer (for mikrobiologisk, histologisk eller biokjemisk undersøkelse
B teknikere skal være i stand til å:
- velge de rette instrumentene for obduksjon, velge og bruke riktige beskyttelsklær for eventuelt infisert materiale
- klippe opp hud, buk- og brysthule, ta ut organer inklusive hjernen for histologisk undersøkelse
- kunne ta ut prøver sterilt for mikrobiologisk og inokulere materialet i bakteriekultur- medium
- kunne oppbevare eller sende materiale som skal undersøkes bakteriologisk f eks nedkjølt, bruk av spesielle transportmedier osv.
- kunne oppbevare eller sende materiale for histologisk undersøkelse i fikseringsvæske.
- kunne foreta de nødvendige dataregistrering og skriving av merkelapper for prøvene

4.2.6.2.10 Inngrep for å fjerne organer eller ta ut biopsier fra levende dyr
B teknikere skal være i stand til å:
- skjære gjennom hud, underhud og bukvegg på et anestesert dyr med skalpell eller saks og ta ut passende prøve
- kunne ligere blodkar og lukke igjen snitt med sutur eller klips

4.2.6.2.11 Laboratorieundersøkelser av urin, feces og blod
B teknikere skal være i stand til å:
- undersøke urin:ved hjelp av diagnostisk stick,sentrifugere og mikroskopere urinsediment
- under søke blod: Senkning, hematokrit og hemoglobin, lage og undersøke mikroskopisk blodutstryk
- undersøke feces: Direkte utstryk, flotasjonsmetoden for mikroskopi, tape rundt anus

4.2.6.2.12 Eksperimentelle dietter, tillaging og administrering
B teknikere skal være i stand til å:
- blande små mengder medikamenter med fôr og følge nøyaktig en gitt oppskrift
- kunne beskrive hvordan kvalitetskontroll av kommersielt fôr skal gjøres

4.2.6.2.13 Eksperimentelle teknikker i reproduksjon
B teknikere skal være i stand til å:
- oppdage østrus adferd,
- kunne lage og fortolke vaginalutstryk og kunne påvise spermier i slike.

4.2.6.2.14 Protokoller, utregning av doser
B teknikere skal være i stand til å:
- registrere data vedrørende forsøksdyr slik som hvilke medikamenter som er gitt, doser, hvordan stoffene er gitt og observasjoner i foreskrevne forsøksprotokoller
- kalkulere hvilke mengder substans som skal gis i forhold til kroppsvekt
- kalkulere hvor mye som skal injiseres basert på konsentrasjonen i oppløsningen og kroppsvekten
- foreta fortynninger (lage en kjent, fortynnet konsentrasjon fra en mer konsentrert stamoppløsning)

4.2.6.2.15 Eliminere uønskede variabler i ekperimenter
Teknikere skal være i stand til å:
- sikre påliteligheten i dyreforsøk mellom test- og kontroll-grupper: Sørge for at det ikke er variasjon i dag/natt-rytmen, miljø, antall dyr pr bur, passe på at dyr får foreskreven akklimatisering før forsøk settes igang, sørge for å opprettholde randomisert plassering av forsøksdyrene i rommet, de må derfor kjenne til prinsippene for randomisering
B teknikere skal være i stand til å:
- redegjøre for og benytte prinsippene for randomisering (tabell, lotteri)

4.2.6.2.16 Klinisk undersøkelsesmetoder
B teknikere skal være i stand til å:
- beskrive metoder som kan benyttes for å vurdere effekt av eksperimenter på helsestatus: Røntgen, urinanalyse, feces-undersøkelse, hematogram, biokjemiske undersøkelser av blod, biopsier, obduksjoner
- utføre urinundersøkelse og blodprøvetaking etter instruks.

4.3 ANVENDT BIOLOGI

4.3.1 Generell mål
Hovedmålsetningen er at teknikerne skal ha tilstrekkelig innsikt i anatomiske og fysiologiske forhold hos vanlige forsøksdyr til å forstå betydning av riktig stell og avl av forsøksdyr før og under forsøk, og for å få innblikk i hvordan dyret og dets omgivelser er samvarierende

4.3.2 Spesielle mål

4.3.2.1 Generell trekk ved liv
Teknikere skal være i stand til å:
- redegjøre for, i grove trekk, oppbyggingen av det fyologentiske stamtre og peke på aktuelle forsøksdyrs plassering i dette
- beskrive kort generell trekk ved liv: Cellens oppbygging, biokjemi, celledeling, repoduksjon, bevegelse, vekst, stoffskifte, følsomhet
B teknikere skal være i stand til å:
- gi en kort oversikt over utvalgte familier i dyreriket:
* virvelløse dyr (slik som insekter, lus, midd, orm, protozooer)
* virveldyr (hovedtrekk ved fisker, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr)
-å beskrive noen unike trekk ved primater, kjøttetere (hund, katt), innsektetere, flaggermus, gnagere (mus, rotter, hamster, marsvin), kanin, klauvbærende dyr (småfe, storfe, gris) og hest.

4.3.2.2 Metabolisme
B teknikere skal være i stand til å beskrive:
- betydningen av enzymsystemer i cellenes metabolisme, hovedtrekkene i intracellulær metabolisme, endringer i metabolismen etter kontakt med insecticider og herbicider
- vekstkurven: Basalmetabolisme, termonøytralt område, O2 opptak og CO2 produksjon
- circadisk rytme i metabolske prosesser, inflytelse av tidspunkt for eksperimentet på målinger
- forhold mellom tidspunkt for siste måltid og metabolismen, fastende dyr i biokjemiske eksperimenter
- effekt av stress på metabolismen
- kroppstemperatur, regulering, effekt på anestesi, feber, dyr med arvelige metabolske lidelser

4.3.2.3 Huden
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- hvordan organismen beskyttes av hud og hår mot: Kjemikalier, uttørring, infeksjoner, mekaniske skader, kulde, varmetap
- strukturen av og blodtilførselen til hud og underhudsvev
- vanninnholdet i underhudsvev, uttørring, oppsuging av væsker og injiserte stoffer gitt subcutant, absorpsjon av farmaka og andre stoffer gjennom huden
- pigmentering av huden i forbindelse med fargegener hos mus (som et eksempel)

4.3.2.4 Bevegelsesystemet
Teknikere skal være i stand til å beskrive gange og hopping, den beskyttende og støttende funksjon av skjelettet, leddene, sammenligne mennesket og dyrs ekstremiteter, brudd og luksasjoner, muskulatur.

B teknikere skal dessuten være i stand til å:
- beskrive forkalkning av knoklene hos fosteret, anslå fosteralder etter skjelettutviklingsstadium, benvekst og intravitalfarging av ben
- beskrive synergistiske og antagonistiske muskler
- beskrive nervetilførselen til musklene, elektrisk stimulering, relaksering med anestesi, muskel-avslappende midler, elektromyogram
- beskrive blodtilførsel, tilpasning til arbeid, hypertrofi og atrofi av muskler, absorpsjon av medikamenter etter im injeksjon

4.3.2.5 Kroppens hulrom
Teknikere skal være istand til å beskrive:
- kroppens hulrom og beliggenheten av organene

4.3.2.6 Fordøyelsen og fordøyelsesorganene
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive:
* spisevaner hos forskjellige dyregrupper: Tygging, tenner hos kjøttetere, drøvtyggere og gnagere
* fôr-preferanser hos de forskjellige dyreartene
* struktur og funksjon av tungen, spytt,svelging
* peristaltikk og antiperistaltikk i spiserør
* oppkast og brekningsrefleks
* funksjon og struktur av magen hos enmagede og flermagede arter, fordøyelses-sekreter og safter
* form og posisjon av lever, pancreas, virkning av galle og pancreas-sekret
* fordøyelsen i tynntarmen, tarmflora, effekt av raske fôrskift, absorpsjon og resorrpsjon av vann i tykktarmen
* dannelse og utskillelse av feces
* koprofagi
- diagnostisere diarré og forstoppelse

B teknikere skal dessuten være i stand til å beskrive:
- hvordan svelgerefleksen og andre reflekser forsvinner under anestesi
- anatomi av pharynx, oesofagus og ventrikkel for å forstå hvordan en svelgsonde skal føres ned
- effekt av legemidler på oppkastrefleksen
- absorpsjon fra tarmvegg, oppsugning av legemidler gitt pr os
- effekt av antibiotika på ceceum størrelsen hos kimfri dyr
- motitilitet i tarmvegg, innflytelse av autonome nerver

4.3.2.7 Respirasjon og respirasjonsorganene
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive brystveggens og mellomgolvets bevegelse under respirasjon, form av lungene, luftveiene (nese, larynx, trachea, bronkier, alveoler).
- diagnostisere nysing, hosting (effekt av støv, irriterende stoffer, infeksjoner)
- beskrive blodsirkulasjonen gjennom lungene
- beskrive hvordan respirasjon tilpasser seg ved dybde og frekvens under arbeid,søvn, anestesi
- diagnostisere hypoxemi ved fargeforandringer i slimhinnene

B teknikere skal dessuten være i stand til å:
- beskrive utforming av larynx og luftrørets bruskringer spesielt med henblikk på nedføring av en tracheal-tube
- beskrive betydningen av atropin ved (gass)anestesi
- beskrive funksjonen av undertrykket i brysthulen, effekt av muskelavslappende midler på respirasjon. Respiratorisk senter i hjernen og dettes følsomhet overfor CO2, effekt av for dyp narkose på senteret, effekt av økt CO2 konsentrasjon i luft og av senket P O2 på respirasjon med nedsatt trykk i et trykk-kammer

4.3.2.8 Sirkulasjon
Teknikere skal være i stand til å beskrive hvor pulsen kan palperes hos dyr, hjertets funksjon og anatomi, blodtilførsel til kroppens hulrom, ekstremiteter og hode, hjertets tilpasning til arbeid, nedsatt oksygentilførsel i omgivelsene, nedsatt lungefunksjon.

B teknikere skal dessuten være i stand til å:
- kunne peke på og gjengi det latinske og norske navnet på hovedarterier og vener
- beskrive sirkulasjonen gjennom kroppen etter iv, intra-arteriell og ip injeksjon, og kunne peke på hvor blodprøver kan tas og iv injeksjoner kan gjøres hos forskjellige forsøksdyrarter
- beskrive hjerteaksjonen, minuttvolum, frekvens, pulstelling
- beskrive blodtrykk, systolisk, diastolisk, venøst trykk
- beskrive effekten av anestetika og smerte på blodtrykk og sjokk
- beskrive blodtilførsel til vevene

4.3.2.9 Blod og blodproduserende organer
Teknikere skal være i stand til å beskrive blodets funksjoner (transport av gasser, næringsstoffer, avfallsstoffer, varme, hormoner, medisiner, forsvars og koagulasjons mekanismer), mengden sirkulerende blod pr kg kroppsvekt, blodets sammensetning (røde og hvite blodlegemer, blodplater, plasma, fibrinogen, serum), regulering av blodmengde ved vannoppsuging og utskilling (over nyrene), dannelsen av blodlegemer i benmarg. milt, lymfeknuter, anemi, CO-forgiftning

B teknikere skal også være i stand til å:
- beregne hvor ofte og hvor mye blod som kan tappes
- forebygge koagulering med antikoagulantia og beskrive forskjellige antikoagulantia
- kunne fremstille defibrinert blod, serum og plasma
- analysere hematokrit, hemoglobin, senkning og redegjøre for normalverdiene for disse hos de vanligst forsøksdyrene
- bruke fysiologiske oppløsninger
- fremstille blodutstryk
- differensiere forskjellige blodceller mikroskopisk

4.3.2.10 Nyrer og urinproduksjon
Teknikere skal være i stand til å beskrive nyrenes funksjon (konstant volum og sammensetning av blodet, utskillelse av avfallsstoffer), beliggenhet og makroskopiske utforming av nyrene og utførselssystemet (ureteres, urinblære, sfinktere, urethra)

B teknikere skal også være i stand til å:
- samle opp urin i metabolismebur (evt kateter)
- lagre urinprøve for senere laboratorieundersøkelse
- beskrive betydningen av farge og lukt, spesifikk vekt, protein, glukose, blod og sediment

4.3.2.11 Reproduksjon
Teknikere skal være i stand til å:
- beskrive hankjønnsorganene, produksjon av spermier i testiklene, lagring i epididymis, sekundære kjønnskjertler, penis, ereksjon, parring, hunkjønnsorganer, produksjon av eggceller i ovariet, østrus-syklus, passering og befruktning av egget i eggleder, livmor, fødsel, laktasjon
- kjønnsbestemme vanlige laboratoriedyr

B teknikere skal dessuten være i stand til: å
- beskrive
* østrus synkronisering og induksjon. Oppbygging av ovariet, follikler og corpora lutea
* transport av egget gjennom egglederen, implantasjon, tidlig diagnose av drektighet ved hormonbestemmelse i blod og urin
* kunstig sæoverføring, kastrasjon og vasektomi
- beskrive hovedtrekkene ved embryo-utviklingen

4.3.2.12 Nervesystemet og sanseorganene
Teknikere skal være i stand til å beskrive:
- sentralnervesystemet
- funksjonen av sanseorganene
- nervenes ledningssystem over ryggmarg til hjerne, stimulus fra hjerne og ryggmarg til muskler og kjertler
- visse typer reflekser
- temperaturegulering (problemer hos unge dyr og under anestesi)
- øyne, oppbygning effekt av narkose på iris, effekt av lys og mørke som signalsystem for den biologiske klokke
- effekt av lys på fertilitet
- lukt: Neseturbinaler, funksjon av lukt for dyret
- smak: Papiller, oppbygning og funksjon
- øret: Oppbygning og funksjon av ytre øre, mellom og indre øre
- likevektsorganene: Struktur og funksjon, symptomer på otitis media & interna

B teknikere skal dessuten være i stand til: å beskrive:
- sensoriske og motoriske nerver
- infiltrasjonsanestesi, ledningsanestesi (nerve blokkering)
- ryggmargen og hinnene, epidural anestesi, refleksbuer, kontroll av anestesi ved refleksene
- hjernens oppbygging
- sympatisk og parasympatisk innervering av organer
- adferd, effekt av håndtering på adferd

4.3.2.13 Hormoner
B teknikere skal være i stand til å beskrive:
- kort beliggenhet og funksjon av endokrine organer

4.4 GENERELLE STUDIER
Avhengig av de lokale forhold kan det være nødvendig å inkludereogså almendannende fag i opplæringen av A og B tekniker:

4.4.1 Kommunikasjon

4.4.1.1 Generelle mål
De generelle mål er å stimulere interesse og ansvar hos teknikeren, å utvikle mottagelighet for instruksjon og opplæring og for forståelse av skriftlig og muntlig kommunikasjon på norsk. Å kunne kommunisere videre observasjoner, forslag og erfaringer og rapporter om dyrenes tilstand til overordnede, å kunne rapportere feil begått av en selv og andre.
Teknikere skal være istand til å:
- forstå hva overordnes oppgaver består av i prinsipp
- redegjøre for enkle, teoretiske prinsipper i arbeidsledelse
- redegjøre for arbeidsmiljølvernoven og arbeidsrettigheter og-plikter
B teknikere skal i tillegg være i stand til å:
- kunne kommunisere på engelsk,


4.4.2 Naturvitenskap

4.4.2.1 Generelle mål
De generelle mål for B teknikeren:
Er å erverve seg tilstrekklig forståelse av fysikk og (bio)kjemi til å forstå funksjonen av instrumenter og kjemiske prosesser i eksperimenter

4.4.3 Databearbeidelse
B tekniker skal kunne
- bruke enkle dataprogrammer som tekstbehandling og regnskapsprogram

4.4.3.1 Generelle mål
Teknikere må kunne dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i matematikk / regning til å kunne utføre arbeidsoperasjoner som beregning av fortynninger (for desinfeksjonsmidler), gjennomsnitt (antall unger pr kull), kubikk-innhold (for dyrerom), arealer (for bur, vegger, vinduer), voluminnhold (beregning av fôropptak over et tidsrom basert på opptak pr dag), prosentregning (av døde dyr, fortynninger), kunne lage og lese kurver (temperatur-kurver).

B teknikere skal i tillegg kunne redegjøre for metoder som er i bruk lokalt for drift, beregne kostnader ved dyreforsøk , de skal kunne lage og forstå forskjellige typer tabeller og kurver. Enkel statistikk som gjennomsnitt, standardavvik, frekvens.

4.4.4 Personlig helse opplæring
4.4.4.1 Generelle mål
De generelle mål for teknikere er å:
- kjenne til riktige arbeidsrutiner for å unngå mulige skadelige stoffer og situasjoner i laboratoriet: Elektrisitet, gass, kjemikalier, mer spesielle farer som f eks formalin-damp, kjemiske bekjempelsesmidler for skadedyr, insekter og ektoparasitter, konsentrerte syrer og baser, komprimert gass, autoklaver, bestråling, brannforskrifter
- kjenne til praktisk gjennomføring av arbeidstidsstudier slik at arbeidet kan planlegges og utføres rasjonelt og med så gode arbeidsstillinger som mulig
- kjenne til risiko ved bitt og klor, profylaktisk sårbehandling, basal førstehjelp, blodtap og bevisstløshet, spesielle forholdsregler ved spesielle dyr f eks primater, medisinske undersøkelser og vaksiner

Tilbake til Målbeskrivelse og innhold, kategori A & B