 |
|
| Til ettertanke |
| |
|
|
|
Mange medier, deriblant dette magasinet siterer en studie publisert denne uken som undersøkte hvordan dyreforsøk ble gjennomført. Forfatterne så spesielt på fire faktorer som kan påvirke tilstedeværelsen av systematiske feil (bias) i slike studier: randomisering, inklusjons- og eksklusjonskriterier, og beregning av antallet dyr. Resultatene var nedslående, uansett tidsskriftenes impaktfaktor. Mindre enn en tredjedel av nyere publikasjoner fra Storbritannias best anerkjente forskningsinstitusjoner rapporterte én av de fire nevnte faktorene.
Slike studier føyer seg inn i rekken av tidligere studier som tyder på at dårlig eksperimentelt design har ført til falske positive resultater, noe som igjen har ført til kliniske forsøk som ikke burde funnet sted.
Det ble arrangert et seminar i 2014 med tittel "The Missing R: Reproducibility" (bildet). Rapporten kan nå lastes ned, og anbefales lest. Det er et stort behov for å forbedre måten dyreforsøk planlegges, utføres og rapporteres, og rapporten inneholder mange gode forslag.
Tidsskriftet Nature sier at de skal innskjerpe kravene til rapportering av dyreforsøk etter at det ble kjent at mus fikk kreftsvulster som overskred publiserte retningslinjer for akseptabel størrelse. Saken illustrerer også hvor sammensatt diskusjoner om dyrevelferd og akseptable grenser kan være. Når det gjelder kreftsvulster, er det mange andre faktorer enn størrelse som bestemmer belastningen på dyret (f.eks. stedet for svulsten, dyrets almenntilstand og endringer i vekt, og eventuelle sår på svulstens overflate).
Det har også vært diskusjoner nylig på et forum som Norecopas sekretær er medlem av, om intraperiteonale (i.p.) injeksjoner. Disse brukes jo mye i forskningen, selv om de færreste stoffer gis i.p. hos dyr eller mennesker i klinisk behandling. Slike injeksjoner kan bl.a. havne i blindtarmen hvor de kan forårsake smerte og betennelse. Blindtarmens posisjon i bukhulen varierer også fra dyr til dyr. Ca. 70% av rottene i denne undersøkelsen hadde blindtarmen på venstre side, som ofte er den siden som høyrehendte forskere velger automatisk. Artikkelen inneholder gode bilder av bukorganene og forslag til injeksjonsteknikk.
|
|
|
|
|
|
