Nyhetsbrev nr. 1-2014

  Nyhetsbrev fra Norecopa Hvis du ikke kan lese denne eposten, klikk her.  
DEL NYHETSBREVET PÅ
Klikk her for å dele nyhetsbrevet på din Facebook-side
Velkommen til Norecopas første nyhetsbrev i 2014!
Vi ønsker alle våre abonnenter og medlemmer et riktig godt nytt år!
Vi begynner friskt med et helt nytt design for nyhetsbrevene, som vi håper faller i smak. Dette er egentlig en dyd av nødvendighet, fordi nyhetsbrevmodulen forsvinner fra den nyeste utgaven av redigeringsprogrammet som vi bruker. Det betyr merutgifter for Norecopa, men vi håper at nyhetsbrevene blir mer interessante og interaktive enn før.

Vi har utvidet møtekalenderen som vi pleier å ha nederst i disse brevene, så det kan være verdt å lese gjennom den igjen.

Gi oss gjerne en tilbakemelding om dette nye formatet ved å klikke her.

Du kan tipse en venn og sosiale medier, eller melde deg av nyhetsbrevene, ved hjelp av knappene under logo'en øverst i nyhetsbrevet.


 
Dette brevet inneholder følgende saker:
ENRICH Fish
Vaksineforsøk
Den svenske regjeringen prioriterer alternativer til dyreforsøk
Svensk senter for forskning og utdanning innenfor toksikologi
Det nye danske 3R-senter utlyser 1,5 millioner
Behandler du grunnlagsdata pent?
Ressurser om dyremodeller
Norecopas 3R-pris
Alle mus er like, frem til de ikke er det...
Nettsider om design av dyreforsøk
Hvordan finner resultater av dyreforsøk i store databaser?
Miljøberikelse og aggresjon
Horisont 2010
De nyeste tallene om antallet forsøksdyr som brukes i Europa
Doktoravhandling om læring hos fisk
Kjenner dyret noe under en dekapitering?
Ny bok om dyrebeskyttelse
Veiledning for forskere
Fra mediene
Møtekalenderen

 
ENRICH Fish
I et nyhetsbrev i fjor høst fortalte vi om at Norecopa bevilget kr. 100 000 av ekstrabevilgningen den fikk i 2013 til Nofima Tromsø for å lage en prosjektsøknad om miljøberikelse hos oppdrettsfisk som brukes i laboratorieforsøk. Vi har nå mottatt en omfattende søknad, og den skal diskuteres på Norecopas styremøte den 23. januar. Vi kommer tilbake til saken.

 
Vaksineforsøk
Norecopa bevilget kr. 40 000 av ekstrabevilningen som den fikk i 2013 til å starte på et prosjekt som går ut på å erstatte bruken av levende fisk i vaksinetesting med antistoffmålinger. Dette prosjektet, et samarbeid mellom VESO Vikan og Pharmaq, er en videreføring av et konsept som har vært brukt tidligere i forbindelse med utprøving av furunkulosevaksine. Det er nylig publisert en artikkel om dette. Forskeren som arbeidet med arbeidet, Anne Berit Romstad, vant Norecopas 3R-pris i 2012. Vi kommer tilbake til prosjektet etterhvert som arbeidet skrider frem.

 
Den svenske regjeringen prioriterer alternativer til dyreforsøk
Den svenske regjeringen har overlevert til Riksdagen flere forslag til endringer innenfor dyrevelferdslovgivningen. Disse omfatter bl.a. opprettelse av et senter for alternativer til dyreforsøk og handlingsplaner om 3R-arbeid på flere områder. Proposisjonen skal behandles i miljø- og jordbrukskomitéen i slutten av januar.

Svensk senter for forskning og utdanning innenfor toksikologi
I Sverige er det etablert et tverrfaglig nettverk for forskning og utdanning innenfor toksikologi, med navnet Swetox. Swetox omfatter et samarbeid mellom 11 svenske universiteter, og skal drive såvel grunnforskning som anvendt- og oppdragsforskning. Målet med senteret er å møte samfunnets behov for trygge kjemikalier og et giftfritt miljø. Swetox skal også etablere en forskerskole. Senteret holder til utenfor Södertälje.

 
 
Det nye danske 3R-senter utlyser 1,5 millioner
Det nyopprettede danske 3R-senter lyser nå ut tilsammen 1,5 millioner danske kroner øremerket til 3R-forskning. Dette er et av de første initiativene som senteret gjennomfører. Senteret hadde sitt første styremøte 14. november i fjor og møtes igjen den 27. januar.

Behandler du grunnlagsdata pent?
Kanadiske forskere har konstatert at grunnlagsdata fra forsøk har en tendens til å gå tapt overraskende fort etter at studiene er publisert. I deres undersøkelser ble sjansen for å få tak i originaldata redusert med hele 17% i året.

Kvalitetssikring av forsøk slutter ikke med innsamling og lagring av data. Særlig når store mengder data samles inn kan det være en utfordring å velge riktig behandlingsmåte - og resultatene kan bli forskjellige fra metode til metode. Forskere ved UiO har skrevet en praktisk veiledning for forskere som arbeider med matematiske analyser av store mengde data.


 
Ressurser om dyremodeller
Forsøksdyrleverandøren Charles River har laget flere ressurser om dyremodeller ute på sine nettsider. Disse omfatter bl.a. veiledningshefter om drift av en forsøksdyravdeling, informasjon om smittsomme sykdommer, en samling publikasjoner (The CORE Library) som kan brukes til å velge riktig dyremodell i kreftforskning og dokumenter av relevans til regulatorisk testing.

 
Utdeling av Norecopas 3R-pris i 2013
Norecopas 3R-pris
Noen kandidater til årets pris begynner å bli synlige, men vi har ennå ikke mottatt nominasjoner til årets pris. Vi minner om fristen som er 15. mars!

Det er viktig å synliggjøre fremskritt innenfor de 3 R-ene, slik at andre kan også ta dem i bruk. Publisering av metodeartikler er en viktig del av dette. Den siste oversikten over de mest siterte artiklene i det europeiske forsøksdyrtidsskriftet Laboratory Animals viser at stoff om 3R-alternativer er ettertraktet. En artikkel fra Oslo om en alternativ blodprøvetakingsmetode for mus fra 1998 ligger fortsatt på andre plass over de mest siterte artiklene hos dette tidsskriftet.


Alle mus er like, frem til de ikke er det...
Dette er tittelen på en reportasje om en av de mest brukte pigmenterte muselinjene, C57 Black (C57/BL6). Denne innavlede stammen har vært avlet i hundrevis av generasjoner hos flere store oppdrettere. I tillegg til at den brukes til studier om alt fra stoffmisbruk til kreftforskning, er denne linjen referansestammen for flere viktige databaser. Reportasjen beskriver hvordan det er påvist at det har oppstått mutasjoner i enkelte DNA-basepar som kan være tilstrekkelige til å gi store forskjeller i hvordan mus fra ulike leverandører av denne linjen reagerer på f.eks. farmaka. Spørsmålet er hvor mange andre, hittil ukjente, spontanmutasjoner har oppstått i løpet av avlen hos de ulike leverandørene.
Historien viser betydningen av å rapportere nøyaktig hvilke dyr som er brukt i et forsøk, og dessuten hvor viktig det er å velge riktig leverandør, spesielt hvis man ønsker å sammenligne resultatene med tidligere studier.
Ett positivt utfall av denne oppdagelsen er at disse små forskjellene kan gjøre det enklere å identifisere hvilke gener som er ansvarlige for forskjeller i f.eks. atferd mellom linjene, som fremmer vår forståelse av rollene til enkeltgener.


Nettsider om design av dyreforsøk
Vi har nevnt dette før, i forbindelse med lansering for 4 år siden av Norecopas egne sider om statistikk og design av dyreforsøk, men produktet er så bra at det fortjener å bli nevnt igjen i tilfelle det har gått i glemmeboken:

En av verdens største eksperter på forsøksdyrgenetikk og -statistikk, Michael Festing, har laget nettsider som gir veiledning i eksperimentelt design og beregning av antallet forsøksdyr i en studie. Nettsidene er utformet som et kurs og man kan få dokumentasjon på at man har gått systematisk gjennom det. Det passer derfor til forskere, medlemmer av dyrevelferdskomitéer og andre som trenger å dokumentere basiskunnskap på dette området. En rundspørring på et internasjonalt diskusjonsforum for forsøksdyrbrukere nå i januar tyder på at Festings nettsider er fortsatt noen av de beste som finnes på området.


Hvordan finner resultater av dyreforsøk i store databaser?
Å finne frem i mengden litteratur på et fagområde kan være en utfordring. Å samle og analysere data fra dyreforsøk før man eventuelt starter på et nytt eksperiment er svært viktig og er en del av konseptet kjent som systematic reviews. I et brev til tidsskriftet Laboratory Animals i 2011 beskrev forskere fra Nijmegen i Nederland et søkefilter som de hadde laget for å maksimere treff på dyrestudier i den bibliografiske databasen Embase. Et lignende filter eksisterer for PubMed.
Forskerne har nå oppdatert filteret for Embase.


Miljøberikelse og aggresjon
Det siste nummeret av bladet The Enrichment Record inneholder artikler om gruppeoppstalling, effektene av miljøberikelse på kvaliteten av forsøksdata og metoder for å takle aggresjon mellom forsøksdyr.

I bladet er det en oppfordring om å besvare et kort spørreskjema om bruken av miljøberikelse til forsøksdyr. Forfatterne forsøker å skaffe en global oversikt over hvorvidt miljøberikelse brukes. Vi oppfordrer alle til å bruke de få minuttene det tar å fylle ut skjemaet. Resultatene offentliggjøres i april-nummeret av bladet.


Horisont 2010
Statsråden uttalte nylig at landbruks- og matforskningen skal være et satsingsområde innenfor EUs nye forskningsprogram Horisont 2020. Programmet skal bygge fremragende forskningsmiljøer, skape et konkurransedyktig næringsliv og møte de store samfunnsutfordringene.

De nyeste tallene om antallet forsøksdyr som brukes i Europa
 
Percentage of animals used by classes
 

EU har offentliggjort de siste tallene for bruken av forsøksdyr i Europa, denne gangen for året 2011 (med ett unntak hvor tallene gjelder for 2010).
Det totale antallet dyr brukt i forsøk lå på ca. 11,5 millioner, som tilsvarer en reduksjon på ca. en halv million i forhold til forrige gang (2008). Gnagere og kaniner utgjorde mer enn 80% av antallet. Mus utgjorde 61% av totalforbruket, og rotter 14%. Ingen av de store apene har vært brukt i forsøk siden 1999, og det var en signifikant nedgang i antallet ikke-menneskelige primater.


 
 
 
 
Omlag halvparten av forsøksdyrene i EU (46%) brukes til grunnforskning. Bruken av dyr til opplæring og trening utgjør mindre enn 1,6% av forbruket.
Det var en betydelig nedgang (575 000) i antallet dyr som ble brukt til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor medisin, sammenlignet med tallene fra den forrige rapporten (for 2005). Men grunnforskning innenfor biologi og medisin fortsetter å bruke flest dyr. Andelen dyr som brukes i toksikologisk testing ligger på ca. 9%, eller 1 million forsøksdyr, med en liten nedgang i antallet. Antallet fisk som brukes i grunnforskning økte med over 300 000. Fisk brukes ikke bare til studier relatert til oppdrett, men også innenfor bl.a. genetikk, kreftforskning, nevrologi og kardiovaskulære studier. Rapporten nevner også bruken av fisk innenfor toksintesting, telemetriforsøk og vaksineutvikling.


Doktoravhandling om læring hos fisk
Marco Vindas disputerte i november på UMB med en avhandling om læring, hukommelse og hjernefunksjon hos fisk. Han presenterer resultater som tyder på at mangel på forventet belønning - noe som utløser frustrasjon hos pattedyr - skaper fysiologiske og atferdsmessige responser også hos laksefisker. Disse responsene innebærer økt aggresjon sammen med endret dopamin-metabolisme i hjernen. Dessuten viste forsøk under autentiske akvakulturforhold at fisk som var kronisk sosialt underordnet ikke var i stand til å respondere på akutt stress. Dette fører trolig til økt sårbarhet mot negative effekter av stress. Dette kan være en sentral medvirkende årsak til utviklingen av depresjons-liknende atferd hos dyr.

Kjenner dyret noe under en dekapitering?
Diskusjonen fortsetter om hvorvidt hjernen rekker å oppleve noe før døden inntrer i forbindelse med en dekapitering. Det er nylig publisert en artikkel i Laboratory Animals hvor det er målt utslag på EEG innen de første 15 sekundene etter dekapitering hos anesteserte rotter. Utslagene ligner på signalene som vanligvis indikerer en reaksjon på smertefulle stimuli.

  Ny bok om dyrebeskyttelse
The Global Guide to Animal Protection er tittelen på en ny bok som skal være et internasjonalt kompendium om dyrerettigheter, med over 180 bidrag. To av forfatterne er norske: Live Kleveland og Anton Krag.

 
   
  Veiledning for forskere
En gruppe sentrale organisasjoner i Storbritannia har utgitt et hefte med tittelen Responsibility in the Use of Animals in Bioscience Research, hvor de beskriver deres forventninger når det gjelder planlegging, gjennomføring og rapportering av dyreforsøk. Et lignende hefte kunne være på sin plass i Norge når det nye forvaltningssytemet er operativt.

 
   
Møtekalenderen
Online Laboratory Animal Science (LAS) BioConference Live, 5.-6. februar 2014
7th European Short Course on Laboratory Animal Science, Strasbourg, 12.-14. februar 2014
Infectious diseases of laboratory animals, Cambridge, 24.-28. mars 2014
Innovative Strategies for Severity Assessment in Laboratory Animals, Hannover, 27.-28. mars 2014
Scand-LAS symposium, Stockholm 24.-27. april 2014
Harm-benefit analysis of animal studies, Bergen 29. april 2014
Norecopas årsmøte og fagseminar, Oslo 5. juni 2014
18th International Congress on In Vitro Toxicology (ESTIV2014), Egmond aan Zee, 10-13 June 2014
Recent Advances in Animal Welfare Science IV, York, 26. juni 2014
9th World Congress on Alternatives and Animal Use in the Life Sciences, Praha 24.-28. august 2014
6th International Conference on the Assessment of Animal Welfare at Farm and Group Level. Clermont-Ferrand, 3.-5. september
World Congress on Controversies, Debate and Consensus (CoVet), Praha, 23.-26. oktober 2014
13th FELASA Congress, Brussel, 13.-16. juni 2016

 
Følg med oss på Facebook!
Til venstre ser du hvordan Norecopas Facebook-side ser ut i dette øyeblikket. Vi bruker Facebook-siden til å nå ut med stoff som ikke kan vente til neste nyhetsbrev, eller som er beregnet på et større publikum enn dem som mottar nyhetsbrevene. Del gjerne Facebook-siden med dine venner og kollegaer.


Tidligere eksemplarer av nyhetsbrevene kan leses her. Du kan gjøre fritekstsøk på Norecopas nettsider for å finne ressurser som vi har omtalt.

 

Ansvarlig utgiver: Norecopa
Ansvarlig redaktør: Adrian Smith
Org.nr. 992 199 199


 
Norecopa, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo. www.norecopa.no tel: (47) 41 22 09 49 post@norecopa.no

 

Fant du det du lette etter?

Ja, jeg fant det! Nei, jeg fant det ikke!

Takk for din tilbakemelding! Vær oppmerksom på at vi ikke kan kontakte deg hvis ikke du oppgir din epostadresse.

Hva lette du etter?

Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan forbedre informasjonen på siden. På forhånd takk for hjelpen! Vennligst skriv inn din epostadresse hvis du vil ha et svar.

Kontakt oss gjerne på e-post hvis du har spørsmål.

Takk for din tilbakemelding! Vær oppmerksom på at vi ikke kan kontakte deg hvis ikke du oppgir din epostadresse.



 

Abonnér på nyhetsbrevene fra Norecopa